Skriftlig spørsmål fra Geir Inge Lien (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2094 (2024-2025)
Innlevert: 02.05.2025
Sendt: 05.05.2025
Besvart: 12.05.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Geir Inge Lien (Sp)

Spørsmål

Geir Inge Lien (Sp): Er statsråden samd i Mattilsynet si utsegn om at beitebrukarar i Fjord kommune no bør avvikle drifta si, sidan det ikkje lenger er forsvarleg å sende dyra på utmarksbeite, dersom ikkje, kva vil statsråden konkret gjere for at forvaltninga av jervebestanden i Møre og Romsdal og tilgrensande regionar vert forvalta i tråd med rovviltforliket og todelt målsetting?

Begrunnelse

Gjennom kontakt med ordførar i Fjord kommune er eg kjend med at Fjord kommune og beitenæringa i kommunen har hatt dialogmøte med Mattilsynet, Miljødirektoratet og Rovviltnemda i region 6, 30. april.
Bakgrunnen for møtet er situasjonen som har pågått over fleire år med vedvarande store tap av sau og lam til jerv i Fjord kommune. Situasjonen er svært alvorleg. Både kommunen og beitenæringa har varsla om at den todelte målsettinga i rovviltforliket ikkje er nådd, og at det no brenn eit blått lys for beitenæringa i Fjord kommune. Situasjonen er tilsvarande alvorleg og identisk i nabokommunen Rauma.
Møtet vart innleia med at ein jurist frå Mattilsynet gjekk gjennom ny rettleiing om dyrevelferd på beite. Her vart det svært tydeleg for både ordføraren i Fjord kommune og beitenæringa at Mattilsynet legg urimeleg mykje ansvar på dyreeigar. Det vart tydeleggjort frå Mattilsynet si side at med dagens situasjon i Fjord kommune, med fare for rovdyrtap på utmarksbeite, bør bøndene avvikle drifta og sende alle dyra til slakt. Dette medførte naturleg nok eit raseriutbrot frå fleire av dei frammøtte bøndene.
Ingen bør vere i tvil om kva som er det faktiske problemet i denne saka;
- Bestanden av jerv i Norge vert ikkje forvalta i tråd med Stortingsvedtak rovviltforliket med todelt målsetting. Bestanden av jerv i Norge er langt over bestandsmål.
I tråd med presentasjonen som vart halde av Miljødirektoratet er det statsråd Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Klima- og Miljødepartementet som har ansvaret. Det er ikkje beitenæringa i Fjord kommune som har ansvaret for, og skal måtte ta konsekvensane av ei feilslått rovviltforvaltning. I praksis er det slik det fungerer no.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Innledningsvis vil jeg være tydelig på at rovviltbestandene skal forvaltes så nær bestandsmålet som mulig, både nasjonalt og regionalt. I tillegg skal vi ha en tydelig soneforvaltning, der bestandsmålet oppnås i de sonene rovviltnemndene har prioritert til jerv.

I 2024 ble det registrert 61 ungekull av jerv i Norge. Dette var flere enn bestandsmålet som er vedtatt nasjonalt på 39 årlige ungekull. Av de 61 ungekullene ble 9 tatt ut i løpet av våren 2024 gjennom såkalte ekstraordinære hiuttak. Etter hiutttak var det 52 ungekull av jerv i Norge i 2024. Så langt i 2025 er det påvist 32 ungekull av jerv i Norge, hvorav 5 er avlivet av Statens naturoppsyn. Endelige tall for 2025 kommer først i oktober.

Det nasjonale bestandsmålet er fordelt på regionale bestandsmål. Også regionalt skal rovviltbestandene forvaltes så nær det regionale bestandsmålet som mulig. Representanten viser i sitt spørsmål til situasjonen i Fjord kommune. Fjord kommune ligger i forvaltningsregion 6, som inkluderer Trøndelag og Møre og Romsdal fylker. I region 6 er det regionale bestandsmålet på 10 årlige ungekull av jerv. Nemnda har videre i sin forvaltningsplan fordelt bestandsmålet slik at det er fylkesvise mål om 7 årlige ungekull i Trøndelag og 3 ungekull i Møre og Romsdal. I 2024 ble det registrert 20 ungekull av jerv i region 6, hvorav 16 ble registrert i Trøndelag og 4 i Møre og Romsdal. Av disse ble 1 ungekull felt under ekstraordinært hiuttak i Møre og Romsdal, og 3 ungekull ble felt under ekstraordinært hiuttak i Trøndelag. Etter hiuttak, var det dermed 3 registrerte ungekull i Møre og Romsdal i 2024, noe som var akkurat på det fylkesvise målet satt av rovviltnemnda. Så langt i 2025 er det registrert 2 ungekull i Møre og Romsdal, og det er gjennomført ekstraordinært hiuttak av det ene ungekullet.

Fjord kommune ligger delvis innenfor såkalt beiteprioritert område, og delvis i område som er prioritert til jerv i forvaltningsplanen som er vedtatt av rovviltnemnda i regionen. I beiteprioriterte områder skal beitenæringen ha prioritet. Normalt vil terskelen for uttak av jerv i dette området være lav. I jerveprioritert område skal jerven ha prioritert. Bestandsmålet skal nås i dette området. Beitenæringene må her tilpasse seg tilstedeværelsen av jerv, og terskelen for uttak av jerv vil normalt være høyere enn i beiteprioriterte områder. Fordi det i disse områdene skal være fast tilhold av jerv vil det ikke lykkes med vesentlig tapsreduksjon uten at nødvendige tilpassinger av beitenæringene blir gjennomført.

Beitebrukere kan søke om tilskuddsmidler til gjennomføring av ulike forebyggende tiltak. Hva som er beste tiltak for å forebygge tap kan variere mellom områder og brukere. Erfaring viser at jerveskader ofte tiltar mot slutten av beitesesongen. Tidlig nedsanking av sau er derfor noe vi vet kan ha stor tapsreduserende effekt, og tilskuddet vil da dekke ekstra kostnader slik som innkjøp av tilleggsfôr. Fortsatt er det slik at hoveddelen av jerveskadene blir påvist både innenfor områder prioritert til jerv og i siste del av beitesesongen, og tidlig nedsanking er eksempel på et mulig tiltak som kan gi god effekt.

Lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet for bestandsregulering av jerv. I vinter har lisensfellingen vært mer effektiv enn tidligere år, særlig i Trøndelag og Innlandet. Når det gjelder Møre og Romsdal, ble det ikke åpnet for felling av jerv innenfor forvaltningsområdet for jerv i vinter. Grunnlaget for dette var at det ikke var registrert noen overtallighet av ungekull av jerv i området som er avsatt som prioritert for jerv i fylket.

Utover lisensfelling, gjennomføres det også ekstraordinære uttak av jerv. Dette er både uttak av enkeltdyr og uttak av tisper med valper i hi som gjennomføres av Statens naturoppsyn etter vedtak fattet av Miljødirektoratet.

Så langt denne sesongen er det fattet fjorten beslutninger om ekstraordinære uttak av jerv. Totalt er det fattet vedtak om ekstraordinære uttak av 25 enkeltdyr og 8 hiuttak. Statens naturoppsyn har gjennomført ekstraordinære uttak av totalt 23 jerver, inklusiv 5 hiuttak der mordyr og/eller valper er avlivet.

Miljødirektoratet har denne sesongen hatt særlig oppmerksomhet på jervesituasjonen i Fjord og Rauma kommuner. Det har blitt fattet vedtak om ekstraordinært uttak av tre enkeltdyr i beiteprioritert område i Fjord og Rauma kommuner. Én hannjerv er felt. Jeg er kjent med man ikke har klart å gjennomføre alle uttak det var satt mål om i beiteprioritert område så langt denne sesongen. Samtidig er jeg kjent med at jerveaktiviteten i beiteprioritert område denne sesongen har vært begrenset, og først og fremst er knyttet til forvaltningsområdet for jerv.

Selv om det har vært funnet få spor etter jerv i de beiteprioriterte områdene i Fjord kommune, kan en ikke forutsi potensielle skadesituasjoner for kommende beitesesong, og det vil fortsatt være særlig oppmerksomhet rettet mot beiteprioriterte områder for å begrense skader.