Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2087 (2024-2025)
Innlevert: 02.05.2025
Sendt: 02.05.2025
Besvart: 12.05.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Vil statsråden sikre at scenekunstfeltet fortsatt har tilgang på høyere utdanningstilbud som dekker det langsiktige kompetansebehovet i sektoren?

Begrunnelse

Høgskolen i Østfold besluttet høsten 2024 å legge ned Akademi for scenekunst (NTA). Dette har utløst sterke reaksjoner fra hele scenekunstfeltet – både nasjonalt og internasjonalt. Bransjeorganisasjoner, teatre, fagforbund og utdanningsmiljøer protesterte kraftig mot at en så viktig beslutning ble tatt uten en helhetlig vurdering av hvilke faglige, kunstneriske og strukturelle konsekvenser det ville få for sektoren.
Akademiet hadde et nasjonalt ansvar for utdanning innen scenografi og var det eneste tilbudet i Norge med et helhetlig, kunstfaglig fokus på denne disiplinen i tverrfaglig samarbeid med skapende skuespillere på BA, MA og PhD nivå. Det ble bredt anerkjent som en faglig spydspiss, og utdannet kunstnere som både utøvde og skapte nye prosjekter – og dermed arbeidsplasser – innen scenekunstfeltet. Akademiet hadde også stor internasjonal anerkjennelse, med støtteerklæringer fra blant annet MIT i New York og ledende kunstutdanninger i Europa.
Etter nedleggelsen står Norge uten en tilsvarende utdanning. Det reiser grunnleggende spørsmål om hvordan staten nå vil sikre at sektoren har tilgang til nødvendig kompetanse. Dette gjelder både for rekruttering, utvikling og faglig fornyelse i et felt som er avhengig av høyt utdannede, profesjonelle scenekunstnere.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: La meg starte med å si at vi skal sørge for at kompetansebehovene i samfunnet blir godt ivaretatt. Jeg er som en del av dette opptatt av å sikre ivaretakelsen av små fag hvor det er klare samfunnsbehov. Når det er sagt, vil jeg understreke at mange av universitetene og høyskolene har tilbud innenfor utøvende og skapende kunst. Det er mange utdanningstilbud som har relevans for scenekunstfeltet, blant annet teater-, opera- og filmutdanninger ved Kunsthøgskolen i Oslo, Nord universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det høyere utdanningstilbudet må også ses i sammenheng med hva som tilbys av fagskolene. Blant annet har Bårdar Akademiet, som nå er en del av Kristiania, fagskoleutdanning innen scenekunst. I stortingsmeldingen om kunstnerpolitikk i 2023, Meld. St. 22 (2022-2023) Kunstnarkår, viser regjeringen til at scenekunstfeltet er et felt som har hatt stor tilvekst av kunstnere de siste årene, og at konkurransen om å lykkes som scenekunstner er stor.
Vi har utviklet mye ny politikk de senere årene for å bidra til å dekke de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet. I utsynsmeldingen er vi tydelige på at vi særlig vil prioritere kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å gjennomføre det grønne skiftet. Også i gjeldende langtidsplan for forskning og høyere utdanning og i profesjonsmeldingen er vi tydelige på hvilke kompetansebehov som skal prioriteres.
Universitetene og høyskolene er rammefinansierte og har et selvstendig ansvar for å disponere midlene sine for å nå de målene og forventningene som er satt for sektoren og den enkelte institusjonen. Det innebærer blant annet at institusjonene har ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine i tråd med interessene fra søkerne og behovene i samfunnet. Fra nasjonale myndigheter er vi som nevnt tydelige på hvilke kompetansebehov som skal prioriteres, noe som legger føringer for institusjonenes dimensjonering. Vi er også tydelige på at institusjonene må ta et enda større ansvar for å vurdere akkurat hvilke utdanninger som bør prioriteres opp under disse områdene, og hvilke som skal nedprioriteres og hvor mye, ut fra deres vurderinger av blant annet kvalitet og samfunnsbehov.
Regjeringens viktigste jobb er å sørge for gode rammevilkår og tydelige mål og forventninger til institusjonene. Nasjonale myndigheter bør ikke drive en overdrevet detaljstyring som innebærer å gå for langt i å overprøve de faglige vurderingene som hver institusjon gjør for sine utdanningstilbud og innholdet i dialogen de har med arbeidslivet og andre aktører i disse spørsmålene. Jeg forventer at institusjonene, med utgangspunkt i de føringene og prioriteringene som vi gir, gjør gode faglige vurderinger og har en god dialog med arbeidslivet og andre aktører for at studieporteføljen samlet blir innrettet slik at den best mulig svarer til behovene lokalt, regionalt og nasjonalt, innenfor de økonomiske rammene de har. I lys av det som er sagt ovenfor om tilgangen til alternative utdanningstilbud, mener jeg at det ikke er grunnlag for å overprøve de vurderingene som er gjort når det gjelder scenekunst.
Jeg vil også understreke at i en situasjon fremover med økende knapphet på arbeidskraft og et begrenset økonomisk handlingsrom, så blir det enda viktigere å prioritere. Det er mange behov, som hver for seg kan være svært godt begrunnet, men det er ikke mulig å prioritere alle like høyt. Jeg mener det er viktig at vi har tillit til at institusjonene, innenfor de føringene som vi setter, gjør de nødvendige vurderingene og prioriteringene samlet sett for å ivareta samfunnets behov for høyere utdanning. Dette er krevende arbeid, hvor vi fra nasjonale myndigheters side selvsagt må være vårt ansvar bevisst, men også jobbe sammen med institusjonene og legge til rette for at institusjonene selv kan gjøre gode vurderinger og prioriteringer.
Avslutningsvis vil jeg peke på at endringene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler fra 2025 i seg selv ikke har de negative effektene som det i noen sammenhenger har blitt pekt på, også knyttet til de utdanningstilbudene vi her snakker om. Jeg viser i den sammenheng til svar fra tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel på et spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tage Pettersen, jf. Dokument nr. 15:347 (2024-2025).