Kjersti Toppe (Sp): Vil helseministeren sikre at også kvinner med kort botid og begrensede norskkunnskaper blir representert i brukerundersøkelsen om fødselsomsorgen nå som helsedirektoratet varsler at de vi gjennomgå undersøkelsen?
Begrunnelse
Helsedirektoratets brukerundersøkelse om fødselsomsorgen gir verdifull kunnskap, men det er bekymring for at viktige grupper er utelatt. I spørretimen 9. april svarte statsråden at "vi ber helsedirektoratet se på om undersøkelsen bør utvides." Og at statsråden forutsetter at helsedirektoratet gjør de justeringene som trengs.
Nå har Helsedirektoratet fått midler til å utvide undersøkelsen, og den gjennomføres til sommeren.
På spørsmål fra Sanitetskvinnene til Helsedirektoratet v/ «Brukerundersøkelse» om hva som er gjort for at å sikre at undersøkelsen også når kvinner med kort botid, svake språkferdigheter i norsk eller andre barrierer, var svaret at undersøkelsen er gjort tilgjengelig på bokmål, nynorsk og engelsk, og «Øvrige tiltak for å tilrettelegge for spesifikke grupper har vi ikke gjort».
Det innebærer at en stor og sårbar gruppe fødende blir utelatt fra undersøkelsen.
Innlogging i Helse-Norge er en stor barriere for mange med kort botid og lav kunnskap om det norske helsesystemet. Det er også en stor andel fødende som hverken behersker norsk, nynorsk eller engelsk godt nok til å kunne fylle ut en slik undersøkelse uten annen tilrettelegging.
Ulike grupper kvinner med innvandrerbakgrunn har større risiko for både dødfødsel, akutt keisersnitt og store blødninger ved forløsning. Kort botid i Norge er for noen grupper assosiert med økt risiko for alvorlige rifter. I tillegg viser forskning at botid i landet og mors fødested kan ha betydning for tilbud om smertelindring under fødsel.
Det er flere grunner til at kvinner med innvandrerbakgrunn kan ha høyere risiko for uheldige utfall i fødsel og barsel, som lav tillit til helsevesenet og helsepersonell grunnet dårlige erfaringer fra tidligere. Mange migranter, særlig flyktninger og papirløse, har hatt traumatiske opplevelser og krevende livssituasjoner som kan øke risikoen både for somatiske og psykiske helseutfordringer i fødsel og barselstid. I tillegg skaper språkbarrierer og ulik kulturbakgrunn kommunikasjonsutfordringer.
MiPreg-studien som undersøkte fødselsopplevelsen hos innvandrerkvinner som fødte på OUS og Ahus fant at mange var fornøyd, men at en tredjedel ikke forsto informasjonen de fikk. Færre enn 1 av 5 kvinner som oppga behov for profesjonell tolk fikk dette tilbudt under fødsel.