Irene Ojala (PF): Kan statsråden gi konkrete tall som viser aktiviteten i dagens turnus i ambulansetjenesten i Alta, spesielt turene som går inn i eller starter i hviletiden, den passive perioden av vaktene?
Begrunnelse
Det vises til den årelange tvisten rundt arbeidstid og hviletid i ambulansetjenesten i Alta.
Arbeidstakerne har tidligere fått medhold av Arbeidstilsynet i at det må etterstrebes 11 timer sammenhengende hvile per døgn, eller kompenserende hvile der hvileperioden er under 11 timer. Slike kompenserende hvileperioder skal ikke avbrytes på grunn av oppdrag, da det strider med reglene om arbeidsfri periode. Likevel rapporteres det om at bestemmelsene om arbeidsfri periode ikke etterleves og at det i snitt er over ett oppdrag i passiv tid per bil hvert arbeidsdøgn.
Spørsmålet er om det finnes konkrete tall på hvor mange avbrytelser hver enkelt ansatt har per passive periode per døgn, også de turene som starter i den aktive delen av vakten og går inn i den passive delen, hvor lenge disse avbrytelsene av passiv periode varer, fra korteste til lengste avbrytelse, og hvor lenge disse avbrytelsene i passiv periode i gjennomsnitt varer, samt om dette er tall og virkelighetsbeskrivelser som ledelsen og både representanter for Fagforbundet/Sykepleierforbundet og Delta er samstemte om.
I følge svar fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre 23.10.2024 på skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (Dokument nr. 15:124 (2024-2025)), skal Finnmarkssykehuset (FS) i løpet av de neste årene «investere mellom 100 og 150 millioner kroner i de prehospitale tjenestene i Finnmark. Denne satsingen skal ifølge helseforetaket bidra til å løse utfordringer med bemanning, styrke beredskapen, forbedre arbeidsforholdene for helseforetakets ansatte og redusere belastningen relatert til overtidsarbeid.»
Klinikksjef ved prehospitale tjenester, Finnmarkssykehuset HF, skrev i kronikk i Altaposten september 2024 at FS møter den nasjonale bemanningskrisen i ambulansetjenesten ved blant annet å bedre arbeidsforhold, forbedre arbeidsmiljøet ved å redusere overtid, for, som påpekt:
«Når ansatte jobber for mange timer uten tilstrekkelig hvile, øker risikoen for feil, noe som kan påvirke kvaliteten på tjenesten og pasientsikkerheten.»
Det er nettopp bekymringen for risikoen for feil som gjør at saken tas opp, for i en situasjon der en feil skjer, vil både helseforetaket og den ansatte sitte med et ansvar som er svært alvorlig.