Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2046 (2024-2025)
Innlevert: 27.04.2025
Sendt: 28.04.2025
Besvart: 05.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Er statsråden kjent med om barnekonvensjonen eller andre internasjonale forpliktelser som Norge er en del av er med på å hindre oss i å redusere terskelen for å pålegge skolebytte for enkeltelever som driver med langvarig forstyrrende adferd overfor medelever, og om forpliktelser i henhold til slike internasjonale konvensjoner er årsak til at statsforvaltere ofte snur kommunale vedtak om skolebytte, og jeg ønsker videre å spørre om departementet har liggende eller igangsatt utredninger om handlingsrommet til å pålegge skolebytte?

Begrunnelse

Jeg viser til den pågående offentlige debatten om økt vold, mobbing og uro i norsk skole. Fremskrittspartiet har fremmet en rekke tiltak i Stortinget for å bekjempe den økte uroen i norsk skole.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Etter opplæringsloven § 13-2 kan kommunen og fylkeskommunen fatte vedtak om at en elev skal flyttes til en annen skole dersom oppførselen til eleven går alvorlig ut over tryggheten eller læringen til en eller flere medelever (pålagt skolebytte).
Et vedtak om pålagt skolebytte er svært inngripende for eleven det gjelder. Bestemmelsen krever derfor at de negative virkningene for medelevene må være alvorlige. Dette må vurderes konkret med utgangspunkt i opplevelsen til medelevene og etter en faglig vurdering av hva slags oppførsel som vanligvis er egnet til å gå ut over tryggheten og læringen til andre elever i alvorlig grad. Oppførselen til en enkeltelev må være en vesentlig årsak til at én eller flere medelever ikke har det trygt og godt på skolen eller lærer mindre, se Prop. 57 L (2022-2023) punkt 34.4.4.1.
Jeg er ikke kjent med at barnekonvensjonen eller andre internasjonale forpliktelser er til hinder for å pålegge skolebytte.
Barn har rett til utdanning etter en rekke konvensjoner, blant annet barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13, og EMK tilleggsprotokoll 1 art. 2. Denne retten gjelder for alle elever – både elever som skoleeier vurderer å pålegge å bytte skole og medelevene. Av andre viktige folkerettslige forpliktelser kan blant annet nevnes at ved alle handlinger som berører barn, skal barnet beste være et grunnleggende hensyn, jf. barnekonvensjonen artikkel 3. Barn har videre rett til å bli hørt og gi uttrykk for sine synspunkter, jf. artikkel 12. Barn har også et vern mot fysisk og psykisk vold etter artikkel 19. Jeg mener at dagens regler om skolebytte ligger innenfor disse forpliktelsene og at de også balanserer ulike hensyn godt.
Pålagt skolebytte er et virkemiddel som brukes i alvorlige saker, som ikke kan løses på annen måte. Jeg mener at terskelen som oppstilles i dagens regel er riktig, og gir kommunene og fylkeskommunene nødvendig handlingsrom i slike saker. Jeg mener dette handlingsrommet ikke bør utvides til saker som ikke er alvorlige.
Jeg vil avslutningsvis minne om at reglene om pålagt skolebytte nylig var gjenstand for en helhetlig vurdering i forbindelse med utarbeidelsen av ny opplæringslov, se Prop. 57 L (2022-2023) punkt 34.4, her ble det vurdert at reglene burde videreføres. Som representanten er kjent med, behandlet og vedtok Stortinget ny opplæringslov våren 2023.
Jeg viser ellers til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2048 (2024-2025).