Begrunnelse

I april gikk en veterinær og fagrådgiver i Mattilsynet ut i et leserinnlegg i Nationen til admdir. i samme organisasjon og uttrykte bekymring for arbeidet med dyrevelferd i Mattilsynet, og beskrev en situasjon hvor alvorlige bekymringsmeldinger om dyr som lider ikke blir fulgt opp.
Mattilsynet er Norges tilsynsmyndighet for dyrevelferd og forvalter dyrevelferdsloven i praksis. Samtidig har etaten ansvar for en rekke andre oppgaver, herunder mattrygghet, dyrehelse, plantehelse og drikkevann, med hjemmel i lover som matloven, kosmetikkloven og husdyravlsloven. Disse ulike ansvarsområdene innebærer at Mattilsynet kontinuerlig må balansere flere viktige hensyn og fordele ressursene der behovet anses størst.
Regjeringen har i Meld. St. 8 (2024–2025) uttrykt et mål om at Norge skal ha dyrevelferd i verdenstoppen. Likevel finnes det vesentlige utfordringer på området. I 2023 ble det for eksempel funnet regelverksbrudd i over halvparten av de dyreholdene som ble kontrollert av Mattilsynet. Samtidig har antallet gjennomførte tilsyn gått drastisk ned de siste årene, en utvikling som blant annet henger sammen med ressurssituasjonen.
Dyrevernorganisasjoner har lenge fremholdt at mangel på midler svekker oppfølgingen av viktig dyrevelferdsarbeid, og Mattilsynet erkjenner selv at kapasitetsutfordringer gjør at alvorlige bekymringsmeldinger kan henlegges uten oppfølging. I 2024 gjaldt dette nesten halvparten av alvorlige bekymringsmeldinger til Mattilsynet.
For å kunne vurdere om Mattilsynets innsats på dyrevelferdsfeltet står i forhold til de politiske ambisjonene, er det nødvendig å få innsyn i hvor store ressurser etaten bruker på dyrevelferd spesifikt, spesielt i lys av deres brede mandat og mange lovpålagte oppgaver.