Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2037 (2024-2025) Innlevert: 25.04.2025 Sendt: 28.04.2025 Besvart: 06.05.2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery
Kathy Lie (SV): Det er i dag svært trange rammer for å bli kjøpt inn som sakprosaforfatter til bibliotekene. Å bli innkjøpt betyr å bli tilgjengelig i svært mange bibliotek, og en viktig inntektskilde for forfatteren. Vil statsråden vurdere å gjøre innkjøpsordningen for sakprosa automatisk, og med det like gode som innkjøpsordningen for skjønnlitteratur der alle bøker som er regnet som gode nok blir kjøpt inn?
Lubna Boby Jaffery: Sakprosasjangeren bidrar til kunnskap, innsikt og utvikling av språk og samfunnsdebatt, og det er viktig at et godt utvalg av sakprosabøker blir tilgjengelig for lesere i bibliotek over hele landet. I tillegg har ordningen stor betydning for forfatter- og forlagsøkonomien. Regjeringen og Stortinget har vært enige om å løfte sakprosaen i denne Stortingsperioden, og ordningen har fått en økning på til sammen 15 mill. kroner i statsbudsjettene for 2023 og 2025.Avsetningen til ordningen har økt fra 23,5 mill. kroner i 2020 til 40,7 mill. kroner i 2025. Det at en innkjøpsordning er selektiv betyr at det kjøpes inn så mange titler over ordningen som budsjettrammen for det aktuelle året tillater. I 2024 ble 35 pst. av de påmeldte titlene til innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne innkjøpt. 48 pst. ble ikke prioritert, men ville ha blitt kjøpt inn dersom den økonomiske rammen var videre. 17 pst. fikk avslag på grunn av kvalitet, relevans eller fordi de ikke var omfattet av ordningen.Hvis vi legger behandlingsrunden for 2024 til grunn, ville det koste om lag om lag 92 mill. kroner å gjøre innkjøpsordningen for sakprosa for voksne, automatisk. Summen omfatter de innkjøpte bøkene og bøkene som ikke kunne prioriteres innenfor budsjettrammen (jf. punkt 1 over). Dette ville innebære en økning på om lag 51 mill. kroner sammenlignet med i dag. Kulturrådet har i dag kun to automatiske innkjøpsordninger; ny norsk skjønnlitteratur for voksne, og ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge. I praksis blir alle bøker som oppfyller et minstekrav til kvalitet, kjøpt inn. Dersom innkjøpskostnadene overstiger budsjettet, må de dekkes inn på andre måter. Selv med interne omdisponeringer i Kulturrådet, har økte kostnader medført at det er lagt inn en avkorting på utbetaling til forlagene. Det vil være krevende for Kulturrådet å håndtere flere automatiske innkjøpsordninger enn de gjør i dag. Det er forlagene som melder bøker på en innkjøpsordning. Utgivelser som meldes på en automatisk ordning, blir forhåndsbetalt med hele beløpet til forlaget før Kulturrådet har foretatt innkjøpet. Dersom boka er blant den andelen titler som ikke blir kjøpt inn, må forlaget betale tilbake hele beløpet, både utgiverens og forfatterens andel. Samtidig står forlaget fremdeles ansvarlig for forfatterens andel. Det er med andre ord risiko knyttet til å melde bøker på automatiske ordninger, særlig for mindre forlag. Basert på tidligere dialog med feltet, er Kulturrådets vurdering at det ikke nødvendigvis er i alle forlags interesse at sakprosaordningen gjøres automatisk. Å gjøre innkjøpsordningene for sakprosa automatiske har noen problematiske sider ved seg. Dersom disse ordningene skal gjøres like gode som de automatiske innkjøpsordningene for skjønnlitteratur, der alle bøker som er regnet som gode nok blir kjøpt inn, er det viktigere å styrke ordningene slik at det blir rom for flere innkjøp, enn å gjøre dem automatiske. Det er i hovedsak et budsjettspørsmål.