Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2035 (2024-2025)
Innlevert: 25.04.2025
Sendt: 28.04.2025
Besvart: 06.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): «Vi er for lite bemanning til å følge opp pasientene på en forsvarlig måte (…) Jeg gruer meg til å gå på jobb hver eneste dag her, og vet at de fleste kollegaene mine gjør det samme». Dette er eit av sitata frå avviksmeldingane frå tilsette i sjukeheimar og heimesjukepleie i Sør-Rogaland, publisert i Stavanger Aftenblad. Oppslaga føyer seg inn i ei lang rekke avsløringar av fullstendig uakseptable forhold i eldreomsorga.
Kva for grep tenkjer statsråden å ta for å bøta på mangelen på kvalifisert personell i norsk eldreomsorg?

Begrunnelse

Dei siste oppslaga i Stavanger Aftenblad føyer seg inn i ei lang rekke avsløringar av fullstendig uakseptable forhold i norsk eldreomsorg. Årsakene til svikten er samansette, men mangelen på kvalifisert personell peikar seg ut som ei hovudårsak. Regjeringa er godt kjent med utfordringane. NAVs seinaste bedriftsundersøking slo fast at helse- og sosialtenestene er den næringa som rapporterer størst mangel på arbeidskraft. Bedriftsundersøkinga slår fast at mangelen er stor i alle landets fylke, men samla sett manglar det flest i Vestland, Innlandet og Rogaland.
Det er godt kjent at mange helsearbeidarar vurderer å slutta på grunn det dei opplever som eit uuthaldeleg arbeidspress og forverra arbeidsforhold. Heile 5 000 av ca. 12 000 sjukehuslegar rapporterer at dei er usikre på om dei vil halda fram i jobben om to år. Me manglar allereie både sjukepleiarar, helsefagarbeidarar, jordmødrer og legar i stort omfang.
Mange sektorar opplever mangel på arbeidskraft. Det må det takast høgde for i arbeidet med å rekruttera og behalda helsepersonell. Det må leggast stor vekt på å behalda dei som allereie er i sektoren, legga til rette for større stillingar og ta tak i dei arbeidsmiljøutfordringane som mellom anna Kvinnearbeidshelseutvalet har peika på.
Ei reell styrking av kommeøkonomien, fleire og meir målretta rekrutteringssatsingar og betre HMS-arbeid må koma på plass fort. Dette er grunnen til at SV har fremma 20 forslag i Stortinget for å følgja opp og få fortgang i rekrutteringsarbeidet i både spesialist- og kommunehelsetenesta.
Helsepersonellmangelen er ein godt varsla katastrofe. SSBs framskrivingar har åtvara mot dette i årevis, utan at verken sittande eller tidlegare regjeringar har tatt grep som har kunna avverga den situasjonen me er i. Helsepersonellkommisjonen og Kvinnearbeidshelseutvalet har gitt oss eit godt kunnskapsgrunnlag og nå er tida, slik tittelen på Helsepersonellkommisjonens NOUs slår fast, inne for handling.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Fagfolkene er vår viktigste ressurs. Gode ansettelsesforhold, arbeidsvilkår og et godt og trygt arbeidsmiljø er grunnleggende for jobbtilfredshet og for å beholde fagfolk, og kompetanse er helt vesentlig for å kunne tilby gode og forsvarlige tjenester til eldre. Det er derfor viktig å understøtte arbeidet med å få fagfolk til å velge de kommunale helse- og omsorgstjenestene som arbeidssted, og for å få fagfolk til å bli værende i tjenestene.
Regjeringen ruster vår felles helsetjeneste for fremtiden, og vi har lagt frem flere meldinger som viser retning for utvikling av helse- og omsorgstjenesten fremover. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024—2027 har regjeringen fremmet sin politikk for å rekruttere, beholde og utvikle fagfolk til vår felles helsetjeneste. Vi har løftet tre overordnede innsatsområder for å sikre tilgang på personell: i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår; ii) oppgavedeling og effektiv organisering; og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling.
I 2022 la vi fram Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Målet med planen er å bistå kommunene i møtet med personellutfordringene i tjenestene på kort og lang sikt. I tillegg er Kompetanseløft 2025 en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Regjeringen har også lagt frem en eldrereform, Bo trygt hjemmereformen, der det fremmes flere tiltak for kompetente og myndiggjorte medarbeidere. Heltid og faste stillinger er viktige elementer her, da det bidrar til kontinuitet for både ansatte og brukere. Kontinuitet er vesentlig for kvalitet og bidrar også til et bedre arbeidsmiljø og god bruk av kompetanse i tjenestene.
Jeg vil også vise til at denne regjeringen har lansert et fagarbeiderløft som er fulgt opp i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Fagarbeiderne utgjør en sentral del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og helsefagarbeideren er en viktig ressurs for bærekraften i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet vårt med et fagarbeiderløft er å bidra til å beholde personell i helse- og omsorgstjenesten. Fagarbeidernes kompetanse er viktig og vil kunne bidra til mer hensiktsmessig oppgavedeling. Fagarbeiderløftet skal også understøtte en langsiktig karrierevei i sektoren.
Med denne regjeringen er det iverksatt flere tiltak for å underbygge økt kvalifisering av personellet i sektoren:
• Tørnprogrammet skal skape en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste hvor organisering av arbeid og kompetanse i større grad samsvarer med de reelle behovene i tjenesten. I 2020 startet Tørn med 12 deltakerkommuner, og i 2025 er eller har 220 kommuner deltatt i Tørn. Vi ser at flere kommuner som har vært med tidligere melder seg på nye tjenesteområder, og det bredder seg ut i hele helse- og omsorgstjenestene. Vi har nå egne program for Tørn kommune, Tørn spesialist og Tørn samhandling.
• Regjeringen har styrket kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet som skal bidra til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester ved å understøtte tilgang på relevant fagutdannet personell.
• Rekrutteringstiltakene «Menn i helse», «Med ABC til fagbrev» og «Jobbvinner» er eksempler på tiltak som har bidratt til rekruttering av flere helsefagarbeidere.
• God veiledning er avgjørende for at helse- og omsorgstjenestene skal kunne motta praksisstudenter, nyutdannede og nyansatte på en måte som gjør at de utvikler seg faglig, trives og blir værende i tjenesten. For å understøtte kommunene i veiledningsarbeidet har regjeringen derfor etablert en tilskuddsordning for veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
• For å støtte og veilede kommunene i arbeidet med strategisk kompetanseutvikling har regjeringen etablert en regional koordinatorrolle hos statsforvalterne.

Jeg er godt kjent med de utfordringene kommunesektoren står overfor når det gjelder personellsituasjonen framover. Det er nettopp derfor denne regjeringen har vært opptatt av å styrke tiltak som sektoren gjør seg nytte av og som vi ser har effekt. Det er gledelig å se at andelen søkere til helse- og oppvekstfag i videregående opplæring har økt i 2025. Jeg er også svært glad for å se at antallet søkere med sykepleie som førstevalg har økt med nesten 40 prosent i 2025, til 13 885 søkere, som er det høyeste antallet på fem år. Økningen markerer et brudd med nedgangen i søknader til sykepleie som vi så etter pandemien.
Vi ser positive tegn i årets søkertall. Innsatsen vår skal fortsette, og vi ønsker å tenke nytt om hvordan vi rekrutterer til sektoren vår. Jeg lar meg inspirere av alt det gode arbeidet som pågår i kommunesektoren for å rekruttere til helse- og omsorgssektoren.
Regjeringen jobber fortløpende med å finne nye måter å rekruttere personer til helse- og omsorgstjenesten, og er særlig opptatt av å finne veier inn i arbeidslivet for personer som ikke er i jobb eller utdanning, og å få de som ønsker, til å stå lenger i jobb.
Regjeringen mål er at de ulike innsatsområdene samlet sett skal bidra til nok personell med rett kompetanse i sektoren. På den måten legger til rette for et godt og forsvarlig helse- og omsorgstilbud til de eldre rundt om i kommune-Norge.