Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2017 (2024-2025)
Innlevert: 24.04.2025
Sendt: 24.04.2025
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 02.05.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Regjeringens forslag i Prop. 88 L vil indirekte innebære økte kostnader for den norske staten, all den tid operatører på norsk sokkel som er omfattet av petroleumsskatteloven, kan skrive av 78 % av sine utgifter fra virksomheten der.
Har regjeringen et estimat over hva dette vil koste for Norge, og hva det vil tilsvare opp mot gjennomsnittslønn for de utenlandske sjøfolk som etter lovforslaget nå vil få norsk lønn?

Begrunnelse

Jeg tar her utgangspunkt i en økonomisk sammenheng som ikke synes å være tilstrekkelig belyst i Prop. 88L. Denne utvider rettigheter til norsk lønn for utenlandske sjøfolk på norsk sokkel vil medføre økte lønnskostnader for operatørene. En konsekvens av dette er at disse kostnadene kan gi skattemessige fradrag etter petroleumsskatteloven.
Med den særskilte skattesatsen på 78 % som gjelder for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, vil en betydelig andel av disse økte kostnadene i realiteten bli båret av den norske staten gjennom reduserte skatteinntekter. Dette utgjør en indirekte statsfinansiell konsekvens som fortjener å belyses.
En fullstendig konsekvensanalyse av lovforslaget bør derfor inkludere:
1. Et estimat over de samlede lønnsøkningene som følger av forslaget
2. Beregning av skattefradragene dette vil utløse
3. Den faktiske kostnaden for staten gjennom reduserte skatteinntekter
4. En sammenligning av denne kostnaden opp mot gjennomsnittlig lønnsøkning for de berørte utenlandske sjøfolkene

Dette vil gi et mer komplett bilde av de reelle økonomiske konsekvensene av lovendringen, både for statens finanser og for de berørte arbeidstakerne.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: I lovproposisjonen punkt 9 vises til at «rettighetshavere kan få økte kostnader ved bruk av tjenester forbundet med undersøkelse, utbygging og etablering, samt drift og avslutning». Det er lagt til grunn at det fortrinnsvis vil «bli økte kostnader i segmenter som i dag domineres av NIS- eller utenlandsregistrerte skip, hvor et flertall av de ansatte ikke har norsk lønnsnivå, herunder konstruksjonsskip og seismikkfartøy». Departementet har imidlertid også lagt til grunn at lønnsforskjellene er mindre enn de historisk har vært på grunn av svakere norsk kronekurs, og at et krav om norsk lønn særlig for offiserstillinger vil ha liten betydning, gitt at lønnsnivået i Norge og internasjonalt er relativt likt.
Forslaget kan resultere i økte fradrag for petroleumsselskapene som kjøper inn skipsfartstjenester dersom disse tjenestene fordyres av økte lønnskostnader. I den grad Petoro er rettighetshaver, vil også Petoro måtte betale sin respektive andel av eventuelle økte kostnader. I så fall kan nettoinntekten fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) bli redusert.
Vi har ikke gjort separate beregninger på potensielle økte skattemessige fradrag til petroleumsselskapene, og hva dette «vil koste for Norge» i form av reduserte skatteinntekter, eller hva det vil tilsvare opp mot gjennomsnittslønnen for de utenlandske sjøfolkene som etter lovforslaget vil få norsk lønn. Jeg viser til at et slikt estimat som etterspørres under enhver omstendighet vil være forbundet med stor usikkerhet, og i liten grad bidra til å opplyse saken ytterligere.