Begrunnelse

Det er bred enighet om at forsvarlighet skal ligge til grunn for spillpolitikken i Norge. Det er gledelig at utviklingen har gått i riktig retning når det gjelder antall personer med spillproblemer, og enerettsmodellen gir en god ramme om en ansvarlig spillpolitikk.
Samtidig må vi gi forutsigbarhet til aktørene i markedet, og til formålsmottakerne i form av lag og organisasjoner som får viktige frie inntekter fra overskuddet fra spillvirksomheten. Felles lov om pengespill trådte i kraft 1. januar 2023 med nye restriksjoner, blant annet på bingo. Resultatet er at 25 % av bingohaller i Norge er lagt ned, en nedgang fra 237 til 187 bingohaller. Regjeringen har i tillegg vedtatt ny forskrift for bingo, og tapsgrenser som bransjen og ideelle aktører har advart mot, vil gjelde fra 1. september i år. Dette vil særlig ramme bingoer i distriktene hardt, noe som også vil gå utover lokal frivillighet i disse områdene.
Målet med innstramningene for bingo har vært ansvarlighet og ikke en sterk nedgang i antall bingohaller, herunder også nedgang i inntektene til lag og organisasjoner. Vi er derfor bekymret for at det faglige grunnlaget for så strenge tapsgrenser for bingo ikke er godt nok.
Ideelle organisasjoner henter viktige frie inntekter fra pengespill. Når disse inntektsmulighetene strammes inn, samtidig som andre inntektsmuligheter ikke øker tilsvarende, betyr det strammere rammer for frivillig sektor som ellers fremheves som viktig i den norske samfunnsmodellen.