Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2006 (2024-2025)
Innlevert: 23.04.2025
Sendt: 24.04.2025
Besvart: 02.05.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvordan har staten fulgt opp vedtaket fra Bergen bystyret, og vil den gjøre noe for å verne Kanadaskogen?

Begrunnelse

I Bergen ble det for noen år siden stor ståhei da det ble lansert planer om å bygge ned deler av det folkekjære friluftsområdet kjent som Kanadaskogen. Planene ble stoppet, men vi vet at slike, bynære områder fort utsettes for press.
Kanadaskogen er som kjent et mye brukt rekreasjonsområde, med mange stier og turvei. Vel så viktig er det å understreke at det også finnes flere myrområder og naturskog der.
I 2022 behandlet Bergen bystyre et innbyggerinitiativ om varig vern av Kanadaskogen.
Initiativet førte frem. Bystyret vedtok følgende: «Bystyret ber byrådet gå i dialog med øvrige grunneigarar for å starte arbeidet med å spele inn Kanadaskogen til Statsforvaltaren for mogleg vern.»
Derfor lurer jeg på hvor dette arbeidet ligger, og hva staten har gjort for å bidra til dette vernet, som er sterkt ønsket fra bergenserne selv.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg er glad for at både innbyggere og kommuner bryr seg om naturen vår og er opptatt av å ta vare på den. Vi har vernet mye natur i Norge, men det er noen mangler i vernet. Det pågår prosesser for å i større grad sikre leveområder for truede arter og naturtyper og for å gjøre vernet mer representativt, slik at variasjonsbredden i norsk natur er fanget opp i verneområdene og alle typer natur har en del lokaliteter som er vernet. Som ledd i dette pågår det en prosess for å verne mindre områder med verdifull natur i lavlandet, såkalt «supplerende» vern. For Bergen er det Statsforvalteren i Vestland som driver denne prosessen.
Områdevern er for områder med høy naturverdi, og som derfor er verneverdige. Kanadaskogen står ikke på lista over områder som kan være aktuelle for supplerende vern i Vestland fylke, og det er derfor ikke planlagt verneprosess for dette området. Kommunen kan imidlertid spille området inn som et forslag til statsforvalteren dersom de ønsker det. Det er statsforvalteren som eventuelt da i første omgang vurderer om området har verneverdier som tilsier at det er aktuelt for prosessen med supplerende vern. Også grunneiere kan melde inn skogområder som aktuelle for frivillig skogvern.
For områder som ikke er aktuelle for vern, har kommunene gode virkemidler i plan- og bygningsloven for å ta vare på naturmangfold lokalt. Klima- og miljødepartementet har også en tilskuddsordning som forvaltes av Miljødirektoratet, Natursats. Der kan kommuner søke om tilskudd til å gå gjennom eldre arealplaner for på en bedre måte å ivareta naturverdiene («planvask»). I tillegg til planvask kan kommuner søke tilskudd om å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold, revidere kommunedelplaner og lokale tiltak slik som kartlegging av naturmangfold, planlegging og gjennomføring av konkrete forbedringstiltak for naturmangfoldet og informasjonstiltak. Det er også mulig for kommunen, eventuelt et interkommunalt friluftsråd, å søke Miljødirektoratet om økonomisk støtte til statlig sikring av området som friluftslivsområde. Slik sikring betyr at det offentlige kjøper eller inngår avtaler med grunneier om varig bruksrett for arealer som kan brukes av allmennheten til friluftsliv. Området kan dermed ikke omdisponeres uten samtykke fra Staten ved Miljødirektoratet. Gjennom denne ordningen blir årlig mellom 20 og 30 natur- og friluftslivsområder varig sikret mot nedbygging og annen forringelse.