Sofie Marhaug (R): Har statsråden oversikt over sårbarheten vindkraftverkene representerer for norsk kraftforsyning i en krisesituasjon, og har han noen estimater for konsekvensene av denne sårbarheten?
Begrunnelse
Spørsmålet tar utgangspunkt i Meld. St.9 (2024-2025) og Nasjonal trusselvurdering for 2025, lagt frem av PST 5. januar.
Her registreres det at ved pågående kriger og konflikter, er kritisk infrastruktur som kraftforsyning prioriterte mål ved sabotasje, bombing, missiler og droneangrep.
I Norge som er et av de mest elektrifiserte landene i verden, er stabil kraftforsyning helt avgjørende for å opprettholde sivile og militære samfunnsfunksjoner. At Norge er et kaldt og til tider mørkt land med krevende topografi stiller enda sterkere krav til beredskap over hele landet for å sikre kraftforsyning.
Sikring av kraftforsyning har derfor hatt stor oppmerksomhet i utbygging av kraftproduksjon og -overføring, spesielt i tiden etter 2. verdenskrig. Dette omfattet sikring av dammer mot bombeangrep eller flodbølger. De fleste store kraftstasjoner både med turbiner, generatorer og transformatorer ble plassert i fjell og dermed sikret mot bombeangrep. Norge har gunstig geologi for slike anlegg. Norsk kompetanse var og er banebrytende på dette området.
Norge har knapt 1800 vannkraftstasjoner fordelt over hele landet. Største delen av disse er selvstendige anlegg og viktige for sivil og forsvarsmessig beredskap. Ved en krisesituasjon kan disse ofte repareres lokalt med lokal kompetanse forutsatt at det er bygget opp med nødvendige brytere og reservelager med kabler og andre vitale reservedeler. Dette er svekket de senere år ut ifra leveranser «just in time» som praktiseres av mange kraftselskap. Sentralisering og sammenslåing av nettselskap kan også redusere lokal kompetanse.
I Norge er det allerede bygget ut 65 vindkraftverk med mer enn 1300 vindturbiner. Disse er selvsagt ikke selvstendige kraftverk, men avhengig av tilkobling til et stabilt kraftsystem. For tiden arbeides det med planer om stadig flere slike anlegg, ikke minst under påtrykk fra regjeringen. I hovedsak er det private investorer fra inn- og utland som står bak disse prosjektene. Teknologi og utstyr er importert, hovedsakelig fra Asia.
Vindkraftverkene ligger selvsagt i åpent landskap, gjerne med en transformator for hvert anlegg. Transformatorene ligger også åpent i terrenget og kan enkelt ødelegges med missiler, droner eller enkel sabotasje. Vindkraftverk kan ikke repareres lokalt.