Sveinung Stensland (H): Regjeringens forslag i Prop. 88 L innebærer en kostnadsøkning og ulempe for norsk sjøtransport. Dette vil gjøre det mindre attraktivt å benytte sjøtransport og få mer transport på vei.
Hvordan vil regjeringen oppfylle Stortingets godsoverføringsambisjoner, når sjøtransporten gjøres mindre konkurransedyktig mot landtransport, og har regjeringen vurdert hvilken konsekvens dette vil gi i form av økte utslipp?
Begrunnelse
Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å få mest mulig godstransport fra vei til bane og sjø, med bakgrunn i at sjøtransport er den mest miljøvennlige transportformen. I Prop 88 L kapittel 9 Økonomiske og administrative konsekvenser skriver regjeringen imidlertid følgende: «For kystfartsegmentet utgjør rederiets kunder i hovedsak industrien, og for cruisesegmentet konsumentene. I hvilken grad kostnaden vil overføres til kundene vil være avhengig av konkurransesituasjonen i de ulike segmentene og tilstedeværelsen av substitutter, eller kundenes evne til å finne rimeligere alternativer. For deler av kystfartsegmentet kan aktuelle alternativer være former for landtransport(…)». Regjeringen viser videre til at en konsekvens av kostnadsøkningen dette innebærer vil være en vridning av transport via sjøen til landeveien, særlig for enkelte segmenter, som stykkgodssegmentet: «.. som i dag konkurrerer med vei og bane, vil en kostnadsøkning imidlertid kunne innebære en konkurransevridning til fordel for vei og bane.»