Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:1960 (2024-2025)
Innlevert: 11.04.2025
Sendt: 22.04.2025
Besvart: 28.04.2025 av energiminister Terje Aasland

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Kan statsråden utelukke at innføring av Norgespris på sikt kan øke strømprisene med 7 øre i Sverige, med 5 øre i Finland og med 2 øre i Danmark?

Begrunnelse

THEMA Consulting har gjennomført en ny analyse av effektene av Norgespris etter at regjeringen la frem sitt høringsforslag den 10. mars. Denne analysen omfatter alle nordiske prisområder. Både Altinget og E24 har spurt om en kommentar fra politisk ledelse i Energidepartementet til at innføring av Norgespris kan medføre at strømprisene øker i våre nordiske naboland. Disse spørsmålene ble ikke besvart.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Fremtidige kraftpriser avhenger av mange ulike faktorer, som for eksempel den norske og nordiske kraftbalansen, overføringskapasitet i strømnettet og utviklingen i det europeiske energimarkedet. Eventuelle prisendringer i kraftmarkedet vil avhenge av hvordan forbruket utvikler seg, og hvordan kraftprodusenter og øvrige aktører i kraftsystemet tilpasser seg. Som departementet har gjort rede for i høringsnotatet antas virkningene på engrosprisene ved innføringen av Norgespris å være begrenset. Det er stor fleksibilitet i det norske kraftmarkedet og prisen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss.
Rapporten som representanten viser til, inneholder flere forutsetninger som jeg mener fører til urealistiske estimater. For eksempel antas det at alle husholdninger i Norge velger Norgespris, og at denne prisen holdes uendret på 40 øre/kWh 10 år fram i tid. Videre mener jeg den store forbruksøkningen som legges til grunn i rapporten, er overdreven sett opp mot dagens situasjon hvor husholdningene allerede er omfattet av strømstønadsordningen. Ut fra det vi vet om husholdningsforbruket de siste 30 årene er det etter mitt syn ikke belegg for å hevde at økt forutsigbarhet om strømutgiftene, vil føre til at folk flest endrer adferd framover.
Tvert imot ser vi at husholdningsforbruket først og fremst varierer med temperaturer, og at endringene i det samlede forbruket er beskjedent sett opp mot at vi i denne perioden har fått over 600 000 flere husholdninger samtidig som det har vært en betydelig velferdsøkning i det norske samfunnet.