Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1942 (2024-2025)
Innlevert: 11.04.2025
Sendt: 11.04.2025
Rette vedkommende: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 28.04.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for regjeringa sitt arbeid for å få på plass BankID eller annan elektronisk ID for blant anna flyktningar, då dei ulike bankane har ulike retningsliner for å BankID?

Begrunnelse

Fleire flyktningetenester melder at det er eit stort problem at dei som bur i mottak, særleg er ein bekymra for integrering av ungdom , ikkje får oppretta bankkonto og andre tenester, fordi dei ikkje har tilgang til BankID. Manglande eID med høgt sikkerheitsnivå kan føre til digitalt utanforskap, og det gjer det vanskelegare for flyktningane å bli sjølvstendige. Per i dag er det kun private selskap som har høgt sikkerheitsnivå når det kjem til elektronisk ID. Fleire bankar seier at det ikkje kan gi ut BankID til personar som ikkje kan norsk eller engels, som eit døme på hindringar i dagens system. Det trengs altså ei offentleg løysing for innlogging med høgt sikkerheitsnivå.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Elektronisk identitet (eID) er nødvendig for å få tilgang til en rekke digitale offentlige tjenester. eID er med andre ord en grunnleggende forutsetning for å delta i det digitale Norge. Derfor er det viktig for meg at alle får tilgang til den eID-en de har behov for. I digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge 2024–2030 har regjeringen satt som mål at vi vil sikre at alle får ta del i digitaliseringen.
De alternative løsningene for eID er MinID, BankID, Buypass ID og Commfides. MinID kan brukes til tjenester som ikke krever innlogging på høyt sikkerhetsnivå. De øvrige alternativene kan også brukes til tjenester med høyt sikkerhetsnivå. Dette innebærer at MinID for eksempel ikke gir tilgang til Helsenorge og deler av tjenestene fra NAV, som krever høyt sikkerhetsnivå. Regjeringen publiserte i 2023 en nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Målet med strategien er blant annet at personer som i dag ikke får utstedt eID på et tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå, eller av ulike årsaker ikke kan bruke eID på egen hånd, blir sikret tilgang til å delta i det digitale Norge. Strategien danner et grunnlag for videre arbeid med eID på høyeste sikkerhetsnivå, og etablering av bedre digitale løsninger for fullmakt. Disse tiltakene følges opp av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Digitaliseringsdirektoratet gjennom handlingsplanen for nasjonal strategi for eID i offentlig sektor.
Løsningen for personer som av ulike grunner ikke får utstedt BankID, eller ikke kan bruke denne tjenesten selv, er fullmakt eller vergemål. Gjennom disse løsningene kan fullmektigen eller vergen gjennom sin eID få tilgang til ulike tjenester på vegne av den som har gitt fullmakt eller er underlagt vergemål.
Jeg mener at dagens løsning kan forbedres, slik at det blir enklere for flere å få tilgang til digitale offentlige tjenester. Digitaliseringsdirektoratet, Skattedirektoratet og Utlendingsdirektoratet utreder for tiden hvordan en komplementær eID til eksisterende løsninger i markedet kan etableres, i offentlig regi. Utredningen skal foreligge ved utgangen av 2025, deretter skal den kvalitetssikres før utviklingsarbeidet tar til. Dessuten utvikler Digitaliseringsdirektoratet nå en digital fullmaktsløsning som skal gjøre det lettere å få tilgang til digitale offentlige tjenester uten at fullmaktshaver vil være nødt til å presentere sin fullmakt for hver tjeneste. Løsningen skal kunne registrere fullmakter som kan gi tilgang til tjenester som finnes i Altinn, blant annet fra Skatteetaten. Løsningen skal, etter planen, gjøres tilgjengelig i 2025.
Dette er med andre ord høyt på agendaen for regjeringen, og vi arbeider for å ha løsningene klare så raskt som mulig. Alle skal med, også digitalt.