Rasmus Hansson (MDG): Ifølge medieoppslag og Naturvernforbundets undersøkelser impregnerer oppdrettsnæringen merder med tralopyril, som oppgis å være PFAS-basert. PFAS er ikke-nedbrytbare miljøgifter som Miljødirektoratet advarer sterkt mot og Norge arbeider internasjonalt for å forby.
Kan statsråden bekrefte at tralopyril er PFAS-basert og brukes i oppdrett, og forklare hvorfor han tillater at et stoff som Norge arbeider internasjonalt for å forby, brukes i store mengder i norsk oppdrettsnæring, dvs. matproduksjon?
Begrunnelse
Oppdrettsnæringen går nå over fra å impregnere merder med kobberbaserte midler til å bruke andre midler, deriblant tralopyril. Utfasing av kobber skjer for å redusere miljøgiftbelastning.
Tralopyril oppgis å være et ikke nedbrytbart PFAS-stoff som kan være opptil 2400 giftigere enn kobber. Norske miljømyndigheter advarer sterkt mot PFAS-stoffer og Norge arbeider internasjonalt for å forby hele denne stoffgruppa. Det er da overraskende at bruk av slike stoffer brukes i Norges største matproduserende næring, oppdrett. Det er behov for å avklare hvilken evt. miljøforbedring overgang fra kobber til tralopyril gir.
Ifølge medieoppslag er tralopyril gjenfunnet i laksekjøtt og blåskjell. Disse sakene har vært omtalt i DN, E24 og andre media og fulgt opp av Norges Naturvernforbund med Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet viste i sine svar dels til at EU ikke har gjennomført fullstendig vurdering av dette stoffet, og at oppdretterne selv har ansvar for å forhindre forurensing ved bruk av stoffet. Men det stilles ingen tilsynelatende krav, gjøres visstnok ingen kontroller, og store mengder er tillatt bruk. Miljødirektoratet har foreslått at bruken skal få fortsette til 2027, fordi Norge ikke har tid til å gjøre en fullstendig evaluering av stoffet.
En føre-var-tilnærming, som er et grunnprinsipp i norsk miljøpolitikk, skulle tilsi det stikk motsatte. Eff Norge anser som svært farlig og er en ledende pådriver for å forby internasjonalt, selvsagt må forbys brukt i norsk matproduksjon inntil det evt er påvist med sikkerhet at stoffet er helt ufarlig for miljø eller matkvalitet.