Skriftlig spørsmål fra Per Olav Tyldum (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1920 (2024-2025)
Innlevert: 10.04.2025
Sendt: 10.04.2025
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 24.04.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Per Olav Tyldum (Sp)

Spørsmål

Per Olav Tyldum (Sp): Trehusbyen Levanger har jobbet med å utvikle ny kunnskap og skape engasjement om kulturmiljøer som ressurs i grønn omstilling. Byen er i dag en nasjonal og regional læringsarena for framtidens arkitekter og tradisjonshåndverkere.
Hvordan vurderer statsråden viktigheten av å etablere et tverrfaglig og nivåovergripende kunnskapssenter for nasjonale kulturmiljøer, og hvordan kan statsråden bidra til å få etablert et slikt kunnskapssenter for kulturmiljø i Trehusbyen Levanger?

Begrunnelse

Trehusbyen Levanger som ett av 13 nasjonale kulturmiljøer, ble fredet i 2018. I samarbeid med flere aktører planlegges det et byhistorisk kunnskapssenter knyttet Trehusbyen. Målet er å etablere et sektor- og nivåovergripende, tverrfaglig, nasjonalt møtepunkt for kompetansebygging innen bygningsvern, tradisjonshåndverk, arkitektur, sirkulærøkonomi og ombruk/gjenbruk av bygninger.
Byens rike historie, mange års erfaringer som forvalter av et fredet kulturmiljø, samt nærhet til spesialkompetanse, kunnskap, erfaring og nettverk er et betydelig fortrinn i satsingen.
Riksantikvarens bevaringsstrategier og Regjeringens arbeid med ny Kulturmiljølov vil legge føringer for framtidas kulturmiljøpolitikk. Kulturmiljøforvaltningen er tverrfaglig og sektor- og nivåovergripende, og framtidas forvaltning vil kreve samhandling og nye arbeidsmåter. Sentralt i politikkutformingen vil være behovet for lokal og regional kunnskap og kompetanse.
Med bakgrunn i klimautfordringer og økt oppmerksomhet på beredskap, vil det være nødvendig å utvikle ny kunnskap og kompetanse, ikke minst med tanke på bedre ressursutnyttelse ved økt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Samtidig vil det bli økende etterspørsel etter tilbud for rekruttering og faglig utvikling blant tradisjonshåndverkere og arkitekter, spesielt med søkelys på bevaring og transformasjon av eksisterende bygninger.
Et byhistorisk kunnskapssenter vil være en ressurs for skoler og universiteter og tilby læringsmuligheter for studenter og forskere. Dette vil fremme samarbeid med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer, bidra til rekruttering til kulturarvfeltet, og legge til rette for internasjonalt samarbeid.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Dette initiativet synes å være et flott eksempel på hvordan kulturmiljø kan være en ressurs i samfunnsutviklingen. Når kompetanse innen bygningsvern, tradisjonshåndverk, arkitektur, byutvikling og sirkulærøkonomi ses i sammenheng, vil det bidra til det grønne skiftet på en god måte.
Det finnes bygningsvernsentre og andre rådgivningstjenester i mange ulike former rundt om i landet. Disse er initiert lokalt og regionalt, og er ofte samarbeid mellom flere aktører fra blant annet kulturmiljøforvaltningen, museumssektoren, kommuner, håndverkere mv. Dette er i tråd med de nye bevaringsstrategiene som oppfordrer til samarbeid og mer koordinert virkemiddelbruk på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Jeg ønsker alle initiativer der ulike aktører kan møtes, bygge kompetanse og videreformidle kunnskap og tjenester velkommen.