Per Olav Tyldum (Sp): Trehusbyen Levanger har jobbet med å utvikle ny kunnskap og skape engasjement om kulturmiljøer som ressurs i grønn omstilling. Byen er i dag en nasjonal og regional læringsarena for framtidens arkitekter og tradisjonshåndverkere.
Hvordan vurderer statsråden viktigheten av å etablere et tverrfaglig og nivåovergripende kunnskapssenter for nasjonale kulturmiljøer, og hvordan kan statsråden bidra til å få etablert et slikt kunnskapssenter for kulturmiljø i Trehusbyen Levanger?
Begrunnelse
Trehusbyen Levanger som ett av 13 nasjonale kulturmiljøer, ble fredet i 2018. I samarbeid med flere aktører planlegges det et byhistorisk kunnskapssenter knyttet Trehusbyen. Målet er å etablere et sektor- og nivåovergripende, tverrfaglig, nasjonalt møtepunkt for kompetansebygging innen bygningsvern, tradisjonshåndverk, arkitektur, sirkulærøkonomi og ombruk/gjenbruk av bygninger.
Byens rike historie, mange års erfaringer som forvalter av et fredet kulturmiljø, samt nærhet til spesialkompetanse, kunnskap, erfaring og nettverk er et betydelig fortrinn i satsingen.
Riksantikvarens bevaringsstategier og Regjeringens arbeid med ny Kulturmiljølov vil legge føringer for framtidas kulturmiljøpolitikk. Kulturmiljøforvaltningen er tverrfaglig og sektor- og nivåovergripende, og framtidas forvaltning vil kreve samhandling og nye arbeidsmåter. Sentralt i politikkutformingen vil være behovet for lokal og regional kunnskap og kompetanse.
Med bakgrunn i klimautfordringer og økt oppmerksomhet på beredskap, vil det være nødvendig å utvikle ny kunnskap og kompetanse, ikke minst med tanke på bedre ressursutnyttelse ved økt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Samtidig vil det bli økende etterspørsel etter tilbud for rekruttering og faglig utvikling blant tradisjonshåndverkere og arkitekter, spesielt med søkelys på bevaring og transformasjon av eksisterende bygninger.
Et byhistorisk kunnskapssenter vil være en ressurs for skoler og universiteter og tilby læringsmuligheter for studenter og forskere. Dette vil fremme samarbeid med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer, bidra til rekruttering til kulturarvfeltet, og legge til rette for internasjonalt samarbeid.