Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1900 (2024-2025)
Innlevert: 08.04.2025
Sendt: 09.04.2025
Besvart: 25.04.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): I Innstilling til Opplæringslova understreket et flertall at; «såfremt det er sikret at eleven får tilfredsstillende opplæring frem til oppnåelse av kompetansemålene i læreplanene, bør terskelen for å ta i bruk alternative læringsarenaer være lav og ubyråkratisk.» Videre vedtok Stortinget: «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og øke handlingsrommet skoleleder, foreldre og elev har til å benytte seg av alternative opplæringsarenaer.»
Hvordan har statsråden fulgt dette opp?

Begrunnelse

Alt for mange elever har et for høyt fravær på ungdomsskolen, og sliter med motivasjon for skolearbeid. Ved behandling av Opplæringslova understreket et flertall;

«at alternative læringsarenaer kan være viktige for å løfte motivasjon og mestring hos elever som opplever den ordinære skolegangen som krevende.»

Det ble vist til at alternative opplæringsarenaer kan være;

«bedrifter, stiftelser, organisasjoner eller andre som gir elevene et tidsbegrenset tilbud om opplæring i en annen kontekst og med andre rammer enn det skolen kan gi.»

I brev til Stortinget av 3. mai 2023, skrev statsråd Tonje Brenna:

«Alternativ opplæringsarena kan i dag benyttes i begrenset omfang uten vedtak om spesialundervisning og krav om sakkyndig vurdering, noe lovforslaget ikke er ment å gjøre endringer i. Skoleeier kan for eksempel fortsatt omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Dette krever ikke en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.»

Jeg er kjent med at flere skoler og kommuner likevel har en svært restriktiv holdning til bruk av slike opplæringsarenaer og i mange tilfeller krever en sakkyndig vurdering. Jeg ber derfor statsråden klargjøre handlingsrommet i tråd med Stortingets vilje og forslag overfor Utdanningsdirektoratet, statsforvaltere og kommuner.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Vi har over tid sett en negativ utvikling når det gjelder læringsresultater, motivasjon og trivsel i skolen, og jeg har tatt flere grep for å snu utviklingen. Regjeringen har blant annet lagt frem en melding til Stortinget om bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn, og jeg har allerede satt i gang mange av tiltakene vi fremmet der. Vi har blant annet innført både en egen tilskuddsordning til praktisk utstyr i opplæringen og en rentekompensasjonsordning som skal stimulere økonomisk til å nå målene i meldingen, og jeg har en klar og tydelig forventning til skolen om at det blir mer praktisk, aktiv og variert læring i alle fag. Jeg vet at dette er en utvikling skolene og lærerne ønsker, og jeg har tillit til at de vil bruke mulighetene og det handlingsrommet de har til å gjøre skolen mer motiverende, møte elevene med tydelige forventninger og bidra til at barna våre lærer bedre. Dette er viktig i hele skoleløpet, men er noe vi særlig tydeliggjorde i den nevnte meldingen til Stortinget.
Bruk av alternative opplæringsarenaer er et viktig tiltak for å gjøre opplæringen mer variert og praktisk. Ved å trekke opplæringen ut av klasserommet kan man skape rom for nettopp slik læring, noe som gjør at flere elever kan få en mulighet til å oppleve mestring.
I arbeidet med stortingsmeldingen om 5.-10. trinn har vi sett mange gode eksempler på skoler som er gode på å tilpasse opplæringen til den elevgruppen de har, og mange er opptatt av at opplæringen skal være praktisk, variert og relevant slik at den motiverer flest mulig elever. Vi må derfor jobbe for å støtte skolene til å ta det nye læreplanverket i bruk slik at enda flere elever får oppleve engasjerende praktisk, variert og relevant opplæring. Dette gjør vi for eksempel gjennom økonomiske stimuleringstiltak. Gjennom den årlige tilskuddsordningen til utstyr for praktisk læring jeg viste til over, delte vi nylig ut 160 millioner kroner til skoler landet rundt. Dette viser at skolene er godt i gang med arbeidet. Vi er også i gang med å bygge opp ulike pedagogiske, veiledende og kompetansebyggende støtteressurser som skal stimulere til å ta i bruk det handlingsrommet skolene allerede har til å få til en mer praktisk og tilpasset opplæring i norsk skole. Jeg vil særlig trekke fram at jeg skal gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle veiledning knyttet til bruk av alternative og varierte opplæringsarenaer både for enkeltelever og grupper av elever, og veiledning og tydeliggjøring av mulighetene skolene har for å ta i bruk intensivopplæring på 5.-10. trinn.
Jeg kan avslutningsvis trekke fram at regjeringen allerede har invitert kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli forsøkskommuner som får mulighet til å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom fritak fra regelverk. Denne ordningen er en del av tillitsreformen, og den tar utgangspunkt i at det er kommuner og fylkeskommuner som best kjenner hvilke utfordringer de står overfor og hva som er eventuelle hindringer i lovverket for å løse disse utfordringene. Det er også derfor kommunene og fylkeskommunene selv som vet best hva som kan være gode forsøk. Gjennom denne ordningen er det kommuner som for eksempel har fått innvilget forsøk til økt bruk av fleksibilitet i fag- og timefordelingen og bruk av alternative opplæringsarenaer.