Skriftlig spørsmål fra Tina Bru (H) til finansministeren

Spørsmål

Tina Bru (H): Kan jeg be om en tabell over provenyet i 2026 av de ulike endringene i utflyttingsskatten som er gjennomført siden 2021?

Svar

Jens Stoltenberg: Samlet bokført proveny av endringene i utflyttingsskatten etter 2021 er på meget usikkert grunnlag anslått til om lag 100 mill. kroner i 2026.
I forhandlingene om statsbudsjettet for 2023 ble utflyttingsskattereglene endret til at skatten ikke lenger skal falle bort fem år etter utflyttingen. Reglene ble samtidig utvidet til å omfatte overføring av aksjer mv. også til andre nære slektninger bosatt i utlandet enn ektefelle. Disse endringene ble gjort gjeldende for utflyttinger og overføringer fra og med 29. november 2022. Endringene ble anslått å ikke ha provenyvirkninger i påfølgende år.
I forhandlingene om statsbudsjettet for 2024 ble reglene utvidet til å gjelde enhver overføring av aksjer mv. til personer bosatt eller selskaper hjemmehørende utenfor Norge. Denne endringen gjelder for overføringer som skjer 3. desember 2023 eller senere. Endringene ble anslått å ikke ha provenyvirkninger i påfølgende år.
Grunnen til at de to ovennevnte endringene ikke var anslått å gi provenyvirkninger på kort sikt, er at skattyter fortsatt har insentiver til å utsette betaling av utflyttingsskattekravet ettersom kravet først betales ved realisasjon og ikke renteberegnes.
Med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere, ble det vedtatt flere endringer i reglene om utflyttingsskatt ifm. 2025-budsjettet. Endringene innebærer bl.a. at utflyttingsskatten må betales innen 12 år, og ikke først ved realisasjon. Skattyter kan velge å betale skatten umiddelbart, i rater over 12 år eller å få utsettelse i 12 år med tillegg av renter. Retten til bortfall av utflyttingsskatten på aksjer som er i behold ved tilbakeflytting, ble også begrenset til 12 år.
For provenyanslaget er det lagt til grunn at skattyter velger alternativet med betaling i rater over 12 år. Provenyet av endringene av reglene som er gjeldende fra 20. mars 2024, ble på meget usikkert grunnlag anslått til 100 mill. kroner påløpt i 2025. Provenyet bokføres i 2026. Provenyet vil øke med om lag 100 mill. kroner for hvert år i takt med at nye skattyterne begynner sin ratebetaling. Det innebærer at det påløpte provenyet øker til 200 mill. kroner i 2026 og videre til om lag 1 200 mill. kroner etter 12 år. Beløpene blir bokført ett år etter at utflyttingsskatten påløper.
Frem til 7. oktober 2024 kunne det deles ut utbytte fra selskapet uten at det måtte betales avdrag på utflyttingsskattekravet. Denne muligheten til å redusere eller unngå skatten på utflyttingsbeskattede aksjer, ble ikke tatt høyde for i provenyanslagene i høringsnotatet. Derfor ble provenyanslagene ikke justert i Prop. 1 LS (2024–2025), der det ble foreslått at utdelinger på utflyttingsbeskattede eiendeler skal lede til forholdsmessig forfall av avdraget på utflyttingsskattekravet. Endringen fra en beløpsgrense på 500 000 kroner i høringsforslaget til innføring av bunnfradrag på 3 mill. kroner i Prop. 1 LS (2024–2025) har heller ikke påvirket provenyanslaget. Dette skyldes først og fremst at anslaget i utgangspunktet er svært usikkert.
De omtalte provenyvirkningene gjelder kun for utflyttingsskatten. Generelt vil mer effektive utflyttingsskatteregler lede til at innenlandsk skattegrunnlag blir bedre bevart. Hensikten med regelendringene for utflyttingsskatten var å bidra til at verdier opptjent av personer bosatt i Norge, skattlegges i Norge. De ovennevnte endringene i utflyttingsskattereglene vil dermed kunne forventes å føre til økt proveny fra realisasjon av aksjene i Norge, fra skatt på formue eller andre skatter.
På oppdrag av Skatteutvalget (NOU 2022: 20) utførte Andresen (2022) en analyse som illustrerer størrelsen på samlede latente eierinntekter for norske, personlige aksjonærer i perioden 2006–2016. Den latente eierinntekten ble anslått til om lag 3 100 mrd. kroner i 2016. Særlig på grunn av at markedsverdien av unoterte aksjer er ukjent og må predikeres, er anslaget svært usikkert. Det ble likevel konkludert med at de latente eierinntektene er store og voksende. Det kan legges til grunn at de latente eierinntektene har vokst ytterligere etter 2016.
Reverseringer av endringene i utflyttingsskatten kan gi personlige aksjonærer med store latente eierinntekter insentiver til å flytte ut av Norge for å unngå beskatning her. På side 24 i 2025-uttalelsen til det Rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser står det at «[f]or enkelte skatter, som utflyttingsskatten, kan selv kortvarige endringer eller reverseringer få store konsekvenser gjennom umiddelbare tilpasninger. Endringene i utflyttingsskatten bør derfor ikke reverseres uten at alternative måter å tette skattehullene først er på plass.»

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Tina Bru (H) til finansministeren

Spørsmål

Svar