Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1872 (2024-2025)
Innlevert: 04.04.2025
Sendt: 07.04.2025
Besvart: 22.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Statens eneste tilbud om medisinsk kjønnsbekreftende behandling til transpersoner er lagt til Oslo universitetssykehus. Helseforetakets egne undersøkelser viser at transpersoner opplever et vesentlig dårligere helsetilbud ved sykehuset enn alle andre pasientgrupper, og at situasjonen forverres fra år til år.
Hva gjør regjeringen for å sikre at transpersoner opplever et trygt og likeverdig helsetilbud ved Oslo universitetssykehus?

Begrunnelse

Transpersoner er en utsatt minoritetsgruppe og undersøkelser viser at de i Norge opplever mer diskriminering og har markant dårligere levekår enn andre. Det er viktig at regjeringen sikrer at staten ikke selv diskriminerer transpersoner, og spesielt at transpersoner ikke møter diskriminering i møte med helsevesenet.
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens er statens eneste tilbud om medisinsk behandling for transpersoner, og er lagt til Oslo universitetssykehus.
Gjennom innsyn i helseforetakets brukerundersøkelse har Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) kommet frem til at avdelingen som utreder og behandler voksne transpersoner får langt flere negative tilbakemeldinger fra brukerne enn alle andre avdelinger. PKI mener at ingen andre pasientgrupper ved sykehuset opplever lengre ventetider, mer feilbehandling, lavere tillit til ansatte, dårligere involvering, dårligere utbytte av behandlingen eller mer mangelfull informasjon og at avdelingen oppleves som dårligere organisert og med dårligere utstyr enn alle andre avdelinger. Det kan med andre ord se ut som om helseforetakets prioriteringer systematisk og over tid diskriminerer mot transpersoner som pasientgruppe. Brukerundersøkelsen viser at situasjonen er vesentlig forverret i løpet av de seks årene siden undersøkelsen startet.
Helse- og omsorgsdepartementet ble orientert om situasjonen 23. oktober 2024. Det er behov for at regjeringen informerer Stortinget om hvordan den arbeider for å snu utviklingen slik at diskrimineringen av pasientgruppen kan opphøre, og at transpersoner kan få et helsetilbud som oppleves like godt som for andre pasientgrupper.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Departementet har med bakgrunn i representantens spørsmål mottatt følgende informasjon fra Helse Sør-Øst RHF:

«NBTK mottar ca. 700 henvisninger årlig og alle henvisninger vurderes individuelt. Ventetid til første vurdering er i gjennomsnitt 1-3 måneder for barn/unge og 6-8 måneder for voksne. Også på dette området arbeides det målrettet for å redusere ventetidene.
Alle pasienter som har gjennomgått hormonell og/eller kirurgisk behandling ved NBTK tilbys en årlig personlig samtale i fem år, med fokus på livsmestring etter gjennomført behandling og også anledning til å ta opp positive og negative erfaringer forbundet med behandlingen. De fleste pasientene takker ja til dette tilbudet, noen har behov for kortere oppfølging, andre lengre enn fem år.
Oslo universitetssykehus HF tilbyr alle pasienter å svare på en brukerundersøkelse via SMS etter kontakt med sykehuset. Sykehuset mottar årlig over 100 000 svar på undersøkelsen, men dette representerer bare 27 prosent av utsendte invitasjoner. Vi har ikke gode data på hvem som ikke svarer på brukerundersøkelsen, fordi den er anonym og frivillig. Svarene gir likevel verdifulle tilbakemeldinger og innspill til forbedring, men kan ikke brukes til sammenlikninger slik det refereres fra Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).
Pasienter som henvises til NBTK behandles som alle andre pasienter ved Oslo universitetssykehus HF ut fra god medisinsk praksis og med sykehusets verdier kvalitet, trygghet og respekt som grunnlag.»

Jeg er opptatt av at det i alle deler av helsetjenesten er en kultur og systemer for kontinuerlig læring og kvalitetsutvikling. Pasienters erfaringer med behandlingen de mottar fra helsetjenesten er et sentralt mål på i hvilken grad tjenestene lykkes i å hjelpe pasienter. Disse erfaringene er det viktig at helsetjenesten aktivt innhenter i arbeidet med å forbedre behandlingstilbudet. Samtidig vil det også være en sammenheng mellom pasienttilfredshet og i hvilken grad tjenesten kan innfri pasientens behandlingsønsker. Desto mer spesialisert det aktuelle helsetilbudet er, desto høyere er kravene for å kunne innvilge behandling. Flere pasienter enn på lavere nivåer kan da oppleve å bli avvist, av strukturelle årsaker.
Jeg legger til grunn at Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens arbeider samvittighetsfullt med å ivareta pasienter og pårørende fra start til slutt, også i de tilfeller hvor tjenesten må avvise pasienter eller ikke kan imøtekomme pasienters ønsker. De nye regionale sentrene for kjønnsinkongruens er i så måte viktige samarbeidspartnere med tanke på å kunne hjelpe pasientene i det videre forløpet.