Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1871 (2024-2025)
Innlevert: 04.04.2025
Sendt: 07.04.2025
Besvart: 11.04.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Nedstenging på grunn av vedlikeholdsetterslep av den største videregående skolen i Fredrikstad har bidratt til at rekordmange elever søker seg til privat videregående skole – hver tredje elev i kommunen går nå på privat videregående skole – ser statsråden noen utfordringer med dette og vil statsråden ta grep, slik som å hindre at private skoler får etablere enda flere klasser i Fredrikstad, for å sikre at tilstrømmingen til de private skolene ikke øker ytterligere?

Begrunnelse

Etter årelange vedlikeholdsetterslep av skolebygg, stengte store deler av Frederik II videregående skole i Fredrikstad desember 2023. Elevene ble spredt rundt i byen, og førte til store logistikkutfordringer i elevenes skolehverdag. Nedstenginga ble begrunnet i et fravær av økonomisk handlerom i skolebudsjettet over flere år til renovering av bygg.
Situasjonen til Fredrikstads største studiespesialiserende skole resulterte i en eksplosiv økning i søkertallene til de tre private videregående skolene i byen: Akademiet, Hans Nielsen Hauge og Wang. På to år gikk søkertallene fra 396 søkere i 2023 til hele 882 søkere i 2025. De private skolene har svart med å øke antall elevplasser ved å flytte klasser fra avdelinger andre steder i landet. Akademiet har siden 2023 ekspandert sine elevplasser med over 50 prosent, i likhet med Hans Nielsen Hauge, som også har utvidet sitt tilbud signifikant i samme periode. Privatskolene varsler også flere utvidelser. Andelen elever som går på private videregående skoler i Fredrikstad er allerede blitt landsledende med 32 prosent mot 9 prosent på landsbasis og over 40 prosent ved studiespesialiserende linjer, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.
Samfunnsutviklinga i Fredrikstad har det siste året vært markant prega av et todelt skolesamfunn der barn av ressurssterke foreldre med høy sosioøkonomisk status velger de private videregående skolene framfor den offentlige. Karaktersnittet for å komme inn på de private skolene har økt i takt med søkertallene, mot en kraftig nedgang ved de offentlige.
Dessuten er Rødt bekymra for konsekvensene sentrerte private skoletilbud i sårbare områder kan skape når tilbud og etterspørsel alene er ledende for hvordan aktørene kan flytte på klasselisenser i Norge. I Fredrikstad ser vi at privatskolene stadig blir mer preget av homogene skolemiljøer og at skillet mellom privat og offentlig skolesektor forsterkes. Det segregerte skolemønsteret kan fort lede til økte sosiale forskjeller som det kan være vanskelig å reversere. Situasjonen i Fredrikstad bør vurderes som ett av flere potensielle tilfeller Norges videregående skoler kan komme i som et resultat av den innskrenkede fylkeskommuneøkonomien.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Selv om enkelte steder i Norge har en relativt høy andel elever i private skoler, er det likevel slik at over 90 pst. av elevene i videregående opplæring velger den offentlige fellesskolen. Det er det gode grunne til. Fellesskolen gir elevene gode fagkunnskaper og ferdigheter, samt et bredt grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnslivet. Det er et politisk ansvar å sørge for at fortsetter å styrke vår felles skole i tiden fremover. Det innebærer at vi må ta vare på og utvikle det som er den største styrken til norsk skole, nemlig at elever med ulik bakgrunn og med ulike interesser møtes for å lære sammen. Det er også viktig å understreke at utdanning er mer enn bare skoleprestasjoner, også de felles opplevelsene og erfaringene elevene har med seg fra skolen og fellesskapet er viktig
Regjeringen har en tydelig privatskolepolitikk. Privatskoleloven gir mulighet til å få tilskudd til private skoler som utgjør et tydelig alternativ til den offentlige skolen, basert på livssyn, alternativ pedagogikk og andre godkjenningsgrunnlag i privatskoleloven. Vi har strammet inn godkjenningsgrunnlagene i privatskoleloven ved å fjerne godkjenningsgrunnlagene profilskoler og private yrkesfagskoler, fordi dette ga grunnlag for å få godkjent skoler som ikke utgjør noe tydelig alternativ til det offentlige skoletilbudet. Vi har også styrket lokale folkevalgtes innflytelse, ved at det skal legges vesentlig vekt på kommunens eller fylkeskommunens uttalelse ved søknader om å etablere nye skoler eller utvidelse av eksisterende skoler. Dette har bidratt til å bremse den store økningen i antall privatskoler under Solberg-regjeringen. Samtidig er det nå flere søknader om etablering av nye skoler på grunnlag av livssyn. Jeg mener det er viktig at slike skoler reelt må ha en tilknytning til det aktuelle livssynet, i tråd med formålet godkjenningsgrunnlaget er ment å ivareta. Jeg tar sikte på å snarlig komme med forslag om hvordan dette kan tydeliggjøres i regelverket.
Jeg vil understreke at godkjente private skoler ikke står fritt til å utvide sine elevtall utover det skolen er godkjent for. Søknader om godkjenning av nye skoler og utvidelser av eksisterende skoler behandles av Utdanningsdirektoratet, med departementet som klageinstans. Som ledd i behandlingen sendes søknaden til vertskommunen eller vertsfylket for uttalelse. Det er de folkevalgte i kommunen eller fylkeskommunen som er nærmest til å vurdere konsekvensene for det offentlige skoletilbudet, og disse uttalelsene skal derfor tillegges vesentlig vekt.