Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:1858 (2024-2025)
Innlevert: 04.04.2025
Sendt: 04.04.2025
Besvart: 22.04.2025 av energiminister Terje Aasland

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Jeg viser til spørsmål om dem fem gjenstående rettsaktene i ren energipakken som ble stilt 18. mars, og besvart 26. mars. Statsråden besvarte ikke de tre spørsmålene som ble stilt, og spørsmålene stilles derfor på nytt.

Begrunnelse

18 mars stilte jeg følgende tre spørsmål:
1. Hvilke konkrete nasjonale interesser er det regjeringen mener blir utfordret av de fem gjenstående rettsaktene i renenergipakken fra EU, som rettferdiggjør at regjeringen velger å utsette implementeringen av dem i norsk rett i minimum fem år?
I svar datert 26. mars nevner statsråden overordnet hva rettsaktene inneholder, men sier ingenting om på hvilken måte hver enkelt rettsakt er problematisk for Norge utover generelle betraktninger om energimarkedet.
I siste linje i svaret nevner statsråden at det er ønskelig med tilpasninger til en av forordningene, men sier ingenting om hvorfor dette er ønskelig. Det sies heller ingenting om hvordan man tenker å oppnå tilpasninger i en forordning. Forordninger skal som kjent innføres ordrett, mens det for direktiver er mulig med tilpasninger. Jeg ber om at dette punktet utdypes til glede for alle jurister med spesialisering i EU-rett.
2. Hvilke utfordringer vil det eventuelt skape for norske aktører at rettsaktene ikke blir implementert før tidligst i 2030?
Jeg kan ikke se at statsråden kom inn på dette temaet i sitt svar av 26. mars.
3. Hvilke konsekvenser vil utsettelsen få for implementeringen av andre EØS-relevante rettsakter på energiområdet [som er vedtatt etter 2018/2019)?
Dette spørsmålet ble heller ikke besvart.
La meg til slutt minne om at statsministeren fikk spørsmål om det samme temaet i spørretimen i slutten av mars, og at han da viste til at det var fagstatsråden som måtte besvare spørsmål knyttet til dette. Spørsmålene er nå stilt flere ganger både muntlig og skriftlig, til både energiministeren, utenriksministeren og statsministeren, uten at det har brakt oss videre.
Det bes derfor om at statsråden denne gangen legger seg i selen for å svare utfyllende og dekkende på spørsmålene som stilles.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Når det gjelder første spørsmål, er dette tydelig besvart ved flere anledninger. Siden 2022 har vi sett en helt spesiell situasjon i det europeiske energi- og kraftmarkedet, med høye og ustabile priser. En situasjon som heldigvis gradvis har endret seg til det bedre gjennom 2023 og 2024, men kraftsystemene i Europa har samtidig gjennomgått store endringer. Russisk gass fases ut etter angrepet på Ukraina. Nedlegging av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon har i tillegg gjort det europeiske kraftsystemet mer sårbart for endringer i værforhold, og som i enkelte situasjoner kan gi knapphet på kraft. Det er også utfordringer knyttet til enkelte EU-lands nasjonale energipolitikk, herunder spørsmål om budområder. Regjeringen mener derfor ikke det er riktig å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet ved å innlemme disse rettsaktene i EØS-avtalen slik situasjonen er nå.
Jeg merker meg at spørsmålsstilleren er særlig interessert i spørsmålet om mulige EØS-tilpasninger til en forordning. Representanten har rett i at EUs forordninger skal gjennomføres ordrett, mens direktivene gir medlemslandene større frihetsgrader i nasjonal gjennomføring. Gjennomføringen i EØS/EFTA-landene er imidlertid også avhengig av hva som avtales i EØS-komitebeslutningen. Det er krevende å få tilpasninger til forordninger, men ikke umulig. Et eksempel her er EØS-komitebeslutningen for tredje energimarkedspakke. EØS-tilpasningene til tredje energimarkedspakke er omfattende, og viser hva som er mulig å få til ved en god dialog med EU-siden. Tilpasningene omfatter ikke bare direktiver, men også forordninger.
Som jeg også opplyste om i mitt forrige svar, jobber vi nå med å vurdere EØS-innlemmelse av forordningen om energi- og klimaplaner (styringssystemforordningen). Utvalgte bestemmelser knyttet til klima ble i 2019 innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 som del av avtalen om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. Det er flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende ved innlemmelse av de energirelaterte bestemmelsene.
Representanten ønsker videre et tydeligere svar på hvilke utfordringer det eventuelt vil skape for norske aktører at rettsaktene ikke blir implementert før tidligst i 2030. Generelt er det viktig å unngå et stort etterslep i innlemmelse av EØS-relevant regelverk, siden private aktører i EU og EFTA-landene da må forholde seg til ulike regelverk. Et stort etterslep kan også ha negative konsekvenser for offentlige aktørers deltakelse i EUs samarbeidsorganer. Dette må imidlertid ses i forhold til ulempene ved å kople seg tettere til et ustabilt europeisk kraftmarked. Regjeringen har vært tydelig på at markedsregelverket i «Ren energi-pakken» er EØS-relevant, og at det er ikke snakk om å benytte reservasjonsretten. Vi vil jobbe sammen med EU og europeiske land om å forbedre det europeiske kraftsystemet, og vi vil fortsette dialogen med EU om EØS-innlemmelse av markedsreglene, inkludert det reviderte regelverket fra 2024.
Når det gjelder andre EØS-relevante rettsakter på energiområdet vedtatt etter 2018 og 2019 jobber departementet videre med disse på ordinær måte.