Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1851 (2024-2025)
Innlevert: 04.04.2025
Sendt: 04.04.2025
Besvart: 11.04.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hva vil det koste å fjerne arbeidsgiveravgiften for ansatte under 25 år, og hvilke økonomiske konsekvenser vil en slik endring ha for folketrygden og for arbeidsgivere?

Begrunnelse

Arbeidsgiveravgiften er en avgift som arbeidsgivere betaler til folketrygden, beregnet som en prosentandel av de ansattes brutto lønn. Satsen varierer fra 0 til 14,1 prosent avhengig av geografisk sone. I tillegg er det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønn over 850 000 kroner, slik at den totale avgiften for høyere lønnsnivåer i enkelte tilfeller er 19,1 prosent.

Det har vært foreslått å redusere eller fjerne arbeidsgiveravgiften for ansatte under 25 år som et tiltak for å stimulere til økt sysselsetting blant unge. Ifølge Skatteetaten er arbeidsgiveravgiften en betydelig kostnad for arbeidsgivere, og en slik endring kan derfor få store økonomiske konsekvenser både for arbeidsgivere og for statens inntekter til folketrygden.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Representanten viser til at det er innført ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter mv. over 850 000 kroner. Jeg gjør oppmerksom på at den ekstra arbeidsgiveravgiften ble avviklet 1. januar 2025.
Jeg er enig i at vi må gjøre det vi kan for å sørge for at flere unge fullfører utdanning og kommer seg i jobb. Samtidig mener jeg at arbeidsgiveravgiften ikke er det virkemiddelet som er best egnet for å nå dette målet.

Arbeidsgiveravgiften er geografisk differensiert (DA-ordningen). Den indirekte støtten gjennom å redusere arbeidsgiveravgift for personer under 25 år vil derfor bli forskjellig avhengig av hvor bedriften er lokalisert. Eksempelvis ville bedrifter i sone 5 (innsatssonen i Nord-Troms og Finnmark) ikke ha noen fordel av at arbeidsgiveravgiften for personer under 25 år fjernes, fordi det er fritak fra arbeidsgiveravgift i denne sonen.

DA-ordningen innebærer statsstøtte og er godkjent av ESA. Et unntak fra arbeidsgiveravgiften for personer under 25 år vil være et unntak fra de generelle satsene for arbeidsgiveravgift og vil kreve en ny notifikasjonsprosess mot ESA. ESAs aksept av reduserte satser er basert på regionalstøtteregelverket i EØS. Dersom man også åpner for annen type differensiering, for eksempel ut fra hvilken alder arbeidstakeren har, kan man risikere at det stilles spørsmål ved DA-ordningen som sådan. En ordning med fritak for arbeidsgiveravgift for en bestemt type arbeidstakere (personer under 25 år) vil komplisere regelverket for arbeidsgiveravgiften.

Å fjerne arbeidsgiveravgiften for personer under 25 år er anslått å gi et påløpt provenytap på om lag 14 mrd. kroner i 2025, hvorav om lag 11,5 mrd. kroner bokføres i 2025. Det legges til grunn at endringen ble iverksatt 1. januar 2025.

Provenyanslaget er basert på kontantlønn fra SSB lønnsstatistikk (tabell 13161). Grunnlaget for arbeidsgiveravgift består i tillegg av godtgjørelser, tilskudd og premier til pensjonsordninger og refusjon av sykepenger. Det reelle provenytapet vil derfor trolig være noe større.

På kort sikt vil redusert arbeidsgiveravgift for personer under 25 år redusere kostnadene for bedrifter med arbeidstakere under 25 år. Isolert sett kan dette også føre til at arbeidsgivere ønsker å ansette flere arbeidstakere i denne aldersgruppen, noe som kan fortrenge ansatte i eldre aldersgrupper. Fritaket vil også føre til lavere kostnader og økte overskudd for arbeidsgiverne. Dette kan øke lønnskravene blant de ansatte slik at reduksjonen i arbeidsgiveravgiften fører til høyere utbetalt lønn. Det vil i så fall bidra til at virkningen på sysselsettingen blir mindre.

Endringen ville også krevd endringer i arbeidsgiveres lønns- og regnskapssystemer. I tillegg vil det også få administrative og systemtekniske konsekvenser som vil kunne være krevende å gjennomføre for Skatteetaten.

Plikten til å betale arbeidsgiveravgift og avgiftens størrelse er løsrevet fra den ansattes trygdemedlemskap.
I Skatteutvalget (NOU 2022: 20) ble det gitt en nærmere redegjørelse av hvordan arbeidsgiveravgiften og trygdeavgiften er koblet til trygdesystemet, se punkt 6.3.3 i utredningen.