Abid Raja (V): Er statsråden ubekymret for at politisk styrt reduksjon i mangfold av læremidler vil få konsekvenser for barn med lese- og skrivevansker, og for at en slik villet politikk vil kunne gå på bekostning av muligheten til å avdekke utfordringer, følge opp elvene og gi de tilpasset opplæring i klasserommet?
Begrunnelse
Kunnskapsminsteren har ved flere anledninger uttalt at digitaliseringen har gått for langt i norsk skole. Nylig var Kunnskapsminsteren sitert i Dagsavisen på at statsråden mener at de yngste barna best lærer grunnleggende ferdigheter, som å lese og skrive, ved å bruke fysiske læremidler og at Statsråden er skeptisk til at de viktigste læremidlene skal være digitale for de yngste barna i skolen. Det er etter spørsmålsstillers syn viktig at så mange som mulig utvikler gode grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. Og at barn som har utfordringer med å lese og regne får avdekket og fulgt opp sine utfordringer så tidlig som mulig. Udir anslår at 5-8 % av befolkningen har dysleksi. I den statistikken finner vi mange tusen elever i norsk skole. Elever med lesevansker har rett på læremidler som lydbøker og digitale bøker. Dette er hjemlet i opplæringsloven. For barn som har dysleksi så er digitale læremidler avgjørende for deres muligheter til å utvikle sine lese og skriveferdigheter og delta i undervisningen på lik linje med andre elever. Når Kunnskapsminsteren vil politisk styre hvilke læremidler lærene tar bruk i sine klasserom så er spørsmålsstiller bekymret for at et politisk styrt redusert mangfold av læremidler vil gjøre det vanskeligere å avdekke utfordringer norske lærere allerede i dag opplever at det er utfordrende å avdekke tidlig nok i skoleløpet. Og at det kan bli vanskeligere å gi tilpasset opplæring i klasserommet når mangfoldet i læremidler skal bli smalere.