Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1846 (2024-2025)
Innlevert: 04.04.2025
Sendt: 04.04.2025
Besvart: 10.04.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Er statsråden ubekymret for at politisk styrt reduksjon i mangfold av læremidler vil få konsekvenser for barn med lese- og skrivevansker, og for at en slik villet politikk vil kunne gå på bekostning av muligheten til å avdekke utfordringer, følge opp elvene og gi de tilpasset opplæring i klasserommet?

Begrunnelse

Kunnskapsminsteren har ved flere anledninger uttalt at digitaliseringen har gått for langt i norsk skole. Nylig var Kunnskapsminsteren sitert i Dagsavisen på at statsråden mener at de yngste barna best lærer grunnleggende ferdigheter, som å lese og skrive, ved å bruke fysiske læremidler og at Statsråden er skeptisk til at de viktigste læremidlene skal være digitale for de yngste barna i skolen. Det er etter spørsmålsstillers syn viktig at så mange som mulig utvikler gode grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. Og at barn som har utfordringer med å lese og regne får avdekket og fulgt opp sine utfordringer så tidlig som mulig. Udir anslår at 5-8 % av befolkningen har dysleksi. I den statistikken finner vi mange tusen elever i norsk skole. Elever med lesevansker har rett på læremidler som lydbøker og digitale bøker. Dette er hjemlet i opplæringsloven. For barn som har dysleksi så er digitale læremidler avgjørende for deres muligheter til å utvikle sine lese og skriveferdigheter og delta i undervisningen på lik linje med andre elever. Når Kunnskapsminsteren vil politisk styre hvilke læremidler lærene tar bruk i sine klasserom så er spørsmålsstiller bekymret for at et politisk styrt redusert mangfold av læremidler vil gjøre det vanskeligere å avdekke utfordringer norske lærere allerede i dag opplever at det er utfordrende å avdekke tidlig nok i skoleløpet. Og at det kan bli vanskeligere å gi tilpasset opplæring i klasserommet når mangfoldet i læremidler skal bli smalere.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen er opptatt av at alle skal utvikle grunnleggende leseferdigheter. For noen betyr det at de trenger digitale hjelpemidler, og for mange betyr det at de trenger å lese mer på papir.

Vi vil ikke kaste alle skjermer ut av klasserommet, og vi vil ikke ha mindre mangfold. Men vi vil ha en bedre balanse mellom digitale læremidler og trykte lærebøker enn i dag, og vi vil være mer føre var særlig for de yngste.

Jeg vil ikke styre hvilke læremidler den enkelte lærer skal ta i bruk, tvert i mot – jeg vil sikre bedre handlingsrom for lærerne. Etter pandemien så vi at en stor del av de læremidlene som var kjøpt inn til de nye læreplanene, var digitale. I en del klasserom var det bare digitale læremidler. Derfor har regjeringen øremerket midler til trykte lærebøker, som en ekstraordinær støtte på toppen av det kommunene allerede hadde fått til nye læremidler til fagfornyelsen, og på toppen av det kommunene hadde investert av egne midler.

For at lærerne skal ha reelt handlingsrom må de ha trykte bøker tilgjengelig. Men de må også ha de digitale læremidlene de trenger, og hjelpemidlene som enkeltelever trenger, tilgjengelig.

På skolen er det læringen som er viktigst. Det gjelder alle barn, med eller uten behov for tilrettelegginger. Selvfølgelig skal elever som trenger digitale læremidler eller andre hjelpemidler få tilgang til dette.

I skolen må det være læreren, som kjenner elevene og faget, som må vurdere hva som er pedagogisk riktig - og for hvem, i tråd med reglene om tilpasset opplæring. Det er viktig at de elevene som trenger ekstra oppfølging blir fanget opp tidlig og får den hjelpen de trenger.
I forrige uke lanserte jeg at dagens kartleggingsprøver for første trinn skal avvikles sin nåværende form. Det er viktig at skoler og lærere har tilgang til gode kartleggingsverktøy slik at de kan følge opp elever som trenger ekstra støtte. Jeg vil derfor gå i dialog med Utdanningsdirektoratet for å sette i gang et arbeid med å utvikle gode og kvalitetssikrede kartleggingsverktøy.

Forskningen, som blant annet Skjermbrukutvalget har sammenfattet, peker på at leseforståelsen blir dårligere på skjerm enn på papir, særlig for lengre tekster. Utvalget peker også på at elever med dysleksi, synsnedsettelser eller læringsutfordringer har god nytte av digitale læremidler, fordi de gir muligheter for eksempel til å få opplest tekst, forstørre tekst eller endre farge. Dette perspektivet har vi med oss i arbeidet i skolepolitikken og vi skriver blant annet om det i Leselyststrategien.

Gjennom den nasjonale satsingen Tid for lesing styrker vi kvaliteten på leseopplæringen i skolen blant annet med tiltak for elever som strever med lesing. Lærere skal få lett tilgjengelige ressurser med kunnskap om god leseopplæring og hvordan fremme leseinteresse.