Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Klimaministeren var ute i media i dag 3. april og proklamerte regjeringens nye klimamål for 2035 på 70 til 75%. Et mål som skal lovfestes bør en forvente et grundig forberedt tallgrunnlag for.
Kan statsråden dele av dette tallgrunnlaget og spesifisere hva dette målet vil koste, listet opp med forskjellige tiltak, effekt av forskjellige tiltak, og kostnad av de forskjellige tiltakene?

Begrunnelse

Regjeringen har satt et klimamål som innebærer at man går fra dagens 9% kutt i løpet av 35 år, til målsatte 70-75% de neste 10 år. Det er svært interessant å få vite faktagrunnlaget som ligger bak et så ekstremt ambisiøst mål, all den tid vi er milevis unna dagens urealistiske mål. Det er også særs interessant å få hele regnestykket for klimakuttene presentert detaljert, med estimert kostnad og klimakutteeffekt.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: I begrunnelsen for spørsmålet sitt, gjør representanten et poeng av at regjeringen nå foreslår et mål om å kutte utslippene med minst 70-75 prosent innen 2035 samtidig som Norge bare har kuttet utslippene med 9 prosent fra 1990 til 2023. Å sammenligne de to prosentsatsene blir å sammenligne epler og pærer.

Det er riktig at Norge har redusert innenlandske utslipp med 9 prosent fra 1990 til 2023, men vi ligger samtidig godt an til å oppfylle vårt 2030-mål om å kutte utslippene med 55 prosent i 2030, sammenlignet med 1990. Dette målet er meldt inn til FN og skal oppfylles både gjennom innenlandske utslippsreduksjoner og gjennom samarbeid med EU. Regjeringens klimastatus og -plan for 2025 viser at regjeringen har en plan for å nå dette målet. For det tilfellet at klimasamarbeidet med EU ikke skulle være tilstrekkelig til å ta oss helt til 55 prosent i 2030, kan det som måtte mangle på måloppnåelsen oppfylles gjennom Parisavtalens artikkel 6 om samarbeid med land utenfor EU/EØS.

Klimamålet for 2035 skal i hovedsak nås gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid med EU. Men også i dette målet kan Norge bruke en kombinasjon av nasjonale utslippsreduksjoner, samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS. Regjeringens forslag om et klimamål på minst 70-75 prosent for 2035 bygger med andre ord videre på målet om 55 prosents kutt i 2030.

Basert på utslippsfremskriving med vedtatt politikk og anslått effekt av planlagt politikk ved en videreføring av klimaplanen for 2030 til 2035, er de innenlandske utslippene i Norge anslått å kunne bli redusert med 47 prosent i 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Medregnet anslag på forventet effekt av norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet kan utslippene bli anslagsvis 67 prosent lavere i 2035 enn i 1990. Dette tilsvarer over 90 prosent av måloppnåelsen av det foreslåtte klimamålet for 2035. Det må understrekes at dette er anslag, at de er svært usikre, og at de vil kunne endres over tid.

Så vil jeg påpeke at klimaloven ikke legger føringer for hvordan målet for 2035 skal nås. Klimaloven lovfester Norges overordnede klimamål, og det er opp til den til enhver tid sittende regjering å gjennomføre en politikk som gjør at de lovfestede målene nås. Det er med andre ord ikke i klimaloven politikken for å nå klimamålene blir lagt. Regjeringen legger parallelt med forslaget til nytt klimamål for 2035 fram en stortingsmelding om klima som gir retning for hovedlinjene i klimapolitikken fram mot 2035 i lys av at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. I tillegg legger regjeringen årlig fram Klimastatus og -plan som viser de konkrete utslippskuttene som skal ta oss til å nå klimamålene våre.

For mer spesifiserte kostnadsestimater for oppnåelse av det nye klimamålet for 2035, viser jeg til Prop. 129 L (2024-2025) Endringer i klimaloven (klimamål for 2035).

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar