Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1862 (2024-2025)
Innlevert: 03.04.2025
Sendt: 07.04.2025
Besvart: 24.04.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Er finansministeren åpen for å vurdere regelendringer som gir ungdomsbedrifter anledning til å omsette for noe mer enn i dag, uten å måtte legge ned, og hvilke grep vil regjeringen ta for å gjøre det enklere for ungdomsbedriftene å konvertere til fast virksomhet/AS?

Begrunnelse

Ungdomsbedriften Bordbrødrene på Tryggheim vgs har tatt markedet med storm, og gikk videre til NM i Ungt Entreprenørskap. Suksessen kommer imidlertid med en bismak: Nå må de enten stoppe salget eller legge ned.
Det skyldes dagens omsetningsgrense på 140 000 (over et skoleår/to inntektsår), som - meg bekjent - har stått stille siden år 2000. Når man tenker på hvor stor inflasjonen og prisøkningen har vært siden da, så har grensen nesten blitt halvert i reell verdi.
Med en god idé og dyktige ungdommer har vi flere eksempler på ungdomsbedrifter som har havnet i en slik skvis og blitt avviklet eller nedskalert. Bare på Tryggheim videregående skole i Rogaland finner vi i år to av dem.
Det er et paradoks at de mest vellykkede ungdomsbedriftene må legges ned, i en tid der vi heller burde oppmuntre flere til å drive bedrift videre. Jeg ønsker derfor å utfordre statsråden til å bidra til løsninger på denne problemstillingen, slik at ungdomsbedriftene kan omsette for noe mer enn i dag. Partiene bør også jobbe sammen for å gi ungdomsbedriftene som ønsker det god veiledning og en enklere overgang til fast virksomhet.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Representanten Aleksander Stokkebø har to spørsmål.
Det første spørsmålet er om jeg er åpen for å vurdere regelendringer som gjør at ungdomsbedrifter kan drives videre selv om omsetningen overstiger 140 000 kroner i løpet av skoleåret. Spørsmålet synes å bygge på et premiss om at en ungdomsbedrift må legges ned når omsetningen ellers ville oversteget 140 000 kroner i løpet av et skoleår.
Det fremgår av mitt svar 20. mars 2025 på spørsmål nr. 1526 fra representanten Sveinung Stensland at det ikke er noen spesielle skatte- og avgiftsregler for ungdomsbedrifter. Det er heller ikke andre regler under mitt ansvarsområde som oppstiller noen grense for hvor høy omsetning slike bedrifter kan ha. Det finnes derimot regler for når skatteplikt oppstår for ellers skattefrie organisasjoner, hvilket også fremgår av forannevnte svar. Jeg gjentar for ordens skyld følgende fra dette svaret:

«For spørsmålet om skatteplikt følger det av Skatte-ABC punkt S-15.3.4.29 at elev-/ungdoms-/studentbedrifter tilsluttet Ungt Entreprenørskap i utgangspunktet anses som skattefrie, fordi slike bedrifter normalt ikke har erverv til formål. Formålet er læring. Omsetningen som en slik bedrift har i sin levetid (innenfor et skoleår), vil normalt realisere læringsformålet. Etter skatteloven er resultatet derfor at beløpsgrensen for økonomisk virksomhet som utløser skatteplikt (70 000 kroner per inntektsår, eller 140 000 kroner samlet for bedrifter som drives i to inntektsår), normalt bare vil være relevant når bedriften drives utenfor rammene satt av Ungt Entreprenørskap.
For merverdiavgift er det i forvaltningspraksis lagt til grunn at omsetning fra ungdomsbedrifter i regi av Ungt Entreprenørskap normalt ikke kan anses å ha skjedd innenfor rammen av næringsvirksomhet, og at det derfor ikke oppstår plikt til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Begrunnelsen, ifølge Merverdiavgiftshåndboken, er at en ungdomsbedrift først og fremst er utviklet som et pedagogisk og praksisrettet virkemiddel for elever i videregående skole, og at dette utgjør en integrert del av undervisningen uten å ha næring som formål.»

Selv om ungdomsbedrifter normalt ikke vil komme i en situasjon der bedriften blir skatte- eller merverdiavgiftspliktig, er håndtering av skatt og avgift en normal og integrert del av det å drive virksomhet i Norge. En eventuell skatte- og avgiftsplikt for en ungdomsbedrift vil oppstå på grunnlag av det samme regelverket som gjelder for andre virksomheter som ikke har erverv til formål. Skatteplikt er ikke noe hinder for videre drift av ungdomsbedrifter. Tvert imot vil elever som driver en ungdomsbedrift så godt at det oppstår skatte- eller avgiftsplikt, kunne tilegne seg verdifull kunnskap om denne siden av å drive virksomhet i Norge. Jeg kan derfor ikke se at det er gode grunner til å innføre egne skatte- og avgiftsmessige beløpsgrenser for ungdomsbedrifter.
Det andre spørsmålet er hvilke grep regjeringen vil ta for å gjøre det enklere for ungdomsbedriftene å konvertere til fast virksomhet/AS. Jeg har forelagt dette spørsmålet for næringsministeren, som har gitt følgende svar:

«Regjeringen mener det er positivt for næringslivet at elever under videregående opplæring får delta i praktiske aktiviteter som gir kunnskap og inspirasjon til fremtidig næringsvirksomhet.
Nærings- og fiskeridepartementet har etablert en søknadsbasert tilskuddsordning rettet mot aktører som kan tilby entreprenørskapsfremmende aktiviteter til elever under videregående opplæring. Målet for tilskuddsordningen er å bidra til å styrke interessen for og kunnskap om entreprenørskap hos elever som er i videregående opplæring, gjennom aktiviteter som kan gi elevene erfaring med entreprenørskap i praksis, inspirere elever til å velge en karriere som entreprenører, og bidra til etablering og/eller utvikling av fremtidig næringsvirksomhet.
Ordningen forvaltes av Utdanningsdirektoratet og kriterier for tildeling er gitt i Forskrift om tilskudd til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom.
Ungt Entreprenørskap er én av flere aktører som har mottatt tilskudd gjennom denne ordningen. Midlene er benyttet til aktiviteten «Ungdomsbedrift», som er et pedagogisk program som Ungt Entreprenørskap gjennomfører i samarbeid med skoler over hele landet.
Ifølge Ungt Entreprenørskap skal dette programmet gi elevene erfaring med opprettelse, drift og avvikling av en bedrift. Til representantens spørsmål knyttet til avvikling vil jeg derfor vise til Ungt Entreprenørskaps egne retningslinjer, og at det i regelverket for tilskuddsordningen ikke er satt verken beløpsgrenser for inntjening eller rammer som er til hinder for at deltakerne kan drive ordinær virksomhet etter at de har fullført opplæringsaktiviteten.
Ungdom som ønsker å videreføre sin forretningsidé fra en ungdomsbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap, på linje med andre gründere og entreprenører, må således opprette en ordinær virksomhet. Departementet er ikke kjent med at Ungt Entreprenørskap tilbyr veiledning eller overgangsordninger for elever som ønsker å gjøre dette, men førstelinjetjenestene i kommunen og det næringsrettede virkemiddelapparatet kan bistå med råd og andre virkemidler for oppstartsbedrifter.»