Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1825 (2024-2025)
Innlevert: 02.04.2025
Sendt: 02.04.2025
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 10.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å innføre like konkurransevilkår mellom bensinstasjoner og dagligvarebutikker, med sikte på å bremse nedgangen i antallet betjente bensinstasjoner?

Begrunnelse

En rapport utarbeidet av Menon Economics, på vegne av Hovedorganisasjonen Virke, viser at antallet betjente bensinstasjoner i Norge er redusert med 21 prosent siden 2014. Rapporten estimerer at nedgangen vil akselerere de ti neste årene, noe som peker mot en halvering i løpet av en tjueårsperiode. Denne utviklingen rammer spesielt distriktene, der bensinstasjonene utgjør et viktig samlingspunkt, servicesenter og beredskapssentral for lokalbefolkningen.
Som hovedgrunn for nedgangen viser rapporten til at bensinstasjonene har ufordelaktige konkurransevilkår i forhold til dagligvarebransjen. Spesifikt pekes det på at bensinstasjonene ikke har anledning til å søke slagsbevilgning for alkoholklasse A, noe som fører til at bensinstasjonene ikke kan konkurrere på hele handlekurven, og dermed taper kunder til dagligvarebutikkene.
I de senere år har vi sett en utvikling hvor dagligvarebutikker etablerer bensinpumper og elbilladere utenfor butikklokalet. I disse tilfellene kan dagligvarebutikken fortsatt selge alkoholklasse A. Realiteten er dermed at dagligvarebutikker med bensinpumpe kan tilby fullt varesortiment, mens bensinpumper med dagligvarebutikk ikke kan konkurrere på like vilkår.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det skriftlige spørsmålet er rettet til næringsministeren, som har oversendt spørsmålet til meg som ansvarlig for alkoholregelverket.
Alkoholholdige drikkevarer er ikke vanlige varer på lik linje med andre varer som selges i dagligvarebransjen. Alkohol kan medføre skader og problemer for den som drikker, pårørende, andre tredjepersoner, arbeidslivet og for samfunnet. Derfor er det strengt regulert hvem som skal kunne selge alkohol. Formålet bak alkoholloven er i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.
Forbudet mot å gi salgsbevilling for alkoholholdig drikk til bensinstasjoner og kiosker er fastsatt i alkoholforskriften § 3-4. Bestemmelsen har til hensikt å begrense tilgjengeligheten til alkohol, ved å begrense antall steder forbrukerne kan få tilgang til å kjøpe alkohol. Å åpne opp for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 fra bensinstasjoner vil øke tilgjengeligheten til alkoholholdig drikk.
Jeg ser at det er en utvikling i servicehandelnæringen ved at bensinstasjoner i noen lokalsamfunn fungerer som dagligvarebutikker. Bevillingsmyndigheten, altså kommunene, må foreta en helhetsvurdering av det enkelte utsalgssted ved behandling av søknad om bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1. Jeg viser til Helsedirektoratets rundskriv om alkoholforskriften hvor det fremgår at det i vurderingen av om omsetningsstedet må betraktes som bensinstasjon eller dagligvarebutikk, er sentralt hvilke vareslag bruttoomsetningen er knyttet til og hva slags type virksomhet utsalgsstedet etter en helhetsvurdering fremstår som.
Regjeringen ønsker å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk. Det innebærer blant annet å opprettholde virkemidler som begrenser tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk og dermed begrenser totalforbruket av alkohol i befolkningen. Å åpne opp for at bensinstasjoner skal kunne få bevilling til salg av alkoholholdig drikk vil svekke et viktig virkemiddel for å begrense forekomsten av alkoholrelaterte skader og problemer.