Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1817 (2024-2025)
Innlevert: 01.04.2025
Sendt: 01.04.2025
Besvart: 08.04.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vil fiskeriministeren revurdere innføring av krav til at elektronisk rapportering av fangst og posisjon skal gjelde for alle norske fiskefartøy fra 1. januar 2026, og ser hun at slike krav i ytterste konsekvens kan føre til økt risiko og alvorlige, utilsiktede konsekvenser – ikke minst hva gjelder sikkerheten til de som opererer alene på havet?

Begrunnelse

Norske fiske- og fangstfartøy på eller over 10 meter skal rapportere fangst og aktivitet på havet, uavhengig av hvor de befinner seg. Fra og med 1. januar 2026 gjelder dette kravet alle norske fiskefartøy, uavhengig av lengde. Fartøyene skal benytte godkjent utstyr for elektronisk rapportering og posisjonssporing.
Dette er en regel som i utgangspunktet er ment å gi bedre oversikt og kontroll, men for mange yrkesfiskere kan det paradoksalt nok føre til økt risiko og alvorlige, utilsiktede konsekvenser – ikke minst hva gjelder sikkerheten til de som opererer alene på havet.
Mange fiskere arbeider alene på båtene sine, ofte under krevende værforhold. Dersom man må bruke verdifull tid og oppmerksomhet på rapportering, i stedet for å holde fokus på navigasjon og sikkerhet, kan det få alvorlige konsekvenser. I en bransje hvor hvert sekund teller, spesielt når uforutsette hendelser oppstår, kan slike administrative krav bli en distraksjon som setter liv og helse i fare.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg har besluttet at kravene til elektronisk rapportering av fangst og posisjon skal gjelde for alle merkeregistrerte fartøy fra 1. januar 2026. Jeg mener at dette er en riktig beslutning og et viktig grep for å sikre bærekraft, kontroll og kunnskap. Fiskernes rapporteringsplikter i form av posisjons- og fangstrapportering befinner seg i kjernen av de formål som havressurslova og norsk fiskeriforvaltning skal ivareta. Det er derfor viktig å komme i mål med innføringen av posisjons- og fangstrapportering fra fiskeflåten. Min jobb er å sikre at vi har en lønnsom fiskerinæring også i fremtiden. For å sikre at høstingen er bærekraftig, er det viktig med data fra hele flåten.
Rapporteringspliktene ble innført allerede i 2009 for flåten over 15 meter. Innføring av tilsvarende krav for flåten under 15 meter var en sentral anbefaling i fiskerikontrollutvalgets NOU 2019:21. Rapporteringen er helt avgjørende for å kunne føre kontroll med kvoter og etterlevelse av annet regelverk. Ikke minst er det viktig å ha dokumentasjon av hvilke fartøy som faktisk er ute og fisker, for å sikre rettferdig konkurranse.
I en tid med synkende kvoter for mange viktige bestander, er det viktigere enn noensinne at ressursene vi har, blir utnyttet så godt som mulig, uten å bli overutnyttet. Det er dermed helt sentralt med rapportering for å sikre nok kunnskap om fisket. Rapporteringen er i tillegg viktig for havforskernes bestandsvurderinger, og for å dokumentere viktige fiskeområder i forbindelse med arealplanlegging.
Vi har gjort en grundig vurdering av fiskernes sikkerhet i forbindelse med sporing og rapportering, og lyttet mye til fiskernes organisasjoner i saken. Når det gjelder posisjonsrapportering vil det kun være behov for å installere en VMS-sender, som utfører jobben uten at fiskeren trenger å foreta seg noe.
Fangstrapporteringen vil kunne gjøres med noen få tastetrykk fra en mobiltelefon, som fiskeren uansett har med seg på sjøen. Kravene som stilles til den minste flåten er sterkt forenklet, og fiskeren vil kun trenge å sende én melding. Sikkerheten er alltid viktigst, og under svært krevende værforhold vil dette også være noe Fiskeridirektoratet tar hensyn til i håndhevingen av regelverket. VMS-sporingen vil også gi økt sikkerhet, da nødetatene ved en hendelse vil ha tilgang til fartøyets nøyaktige posisjon i BarentsWatch.