Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Norge er en meget stor giver til regnskoginitiativ i verden med substansielle, store summer. Ifølge regnskogfondet er Norge verdens viktigste giver til arbeidet for å redde regnskogen. De norske pengene betales ut etter resultater. Det er nærliggende å tro at støtten også avkortes, eller stoppes når midlene misbrukes.
I hvilken grad var ministeren klar over nevnte ansettelsesforhold, og vil han nå ta initiativ til en full revisjon av regnskogprogrammet og kreve endring i avtalen med Indonesia?

Begrunnelse

I forbindelse med klimatoppmøtet 2023, delte statsminister Støre ut en rekordsum. Indonesia fikk minst 100 millioner dollar – nesten 1,1 milliarder kroner – av Norge for sin innsats for å redde regnskogen. Klima og miljøministeren undertegnet tidligere i år en forlengelse av avtalen i Jakarta i forbindelse med regnskogprogrammet. I etterkant er det kommet nyheter om at skogministeren Raja Juli Antoni og 11 andre partimedlemmer har utnevnt seg selv til forvaltningsorganet som kontrollerer midlene. Honorarene ser ut til å være særdeles rause. Saken har vekket oppsikt i Indonesia og det er forelagt alvorlige påstander om misbruk av midler.
Gjennom flere år har Norge utbetalt mangfoldige milliarder til Indonesia med tilsynelatende liten kontroll over hva pengene brukes til.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Det bilaterale partnerskapet med Indonesia er resultatbasert. Det betyr at Norge først betaler ut etter at resultatene er oppnådd, til forskjell fra andre typer bistandsprosjekter. Resultatene i form av utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse verifiseres av en uavhengig tredjepart før pengene blir utbetalt. Dersom det ikke foreligger resultater, blir pengene ikke utbetalt. Pengene fra Norge blir brukt til å implementere Indonesias plan for utslippskutt i skog- og arealbrukssektoren (FOLU Net Sink 2030) og blir revidert årlig av en uavhengig revisor. Gjennom ambassaden i Jakarta har Norge en god dialog med indonesiske myndigheter, inkludert den indonesiske skogministeren, og jeg har blitt informert om nevnte ansettelsesforhold.
De norske resultatbaserte bidragene utbetales til, og forvaltes av, det indonesiske Miljøfondet (IEF). Operation Management Office (OMO), som saken gjelder, er et prosjektkontor i tilknytning til det indonesiske skogdepartementet. Prosjektkontoret støtter departementet i utviklingen av programmer for utslippskutt i skog- og arealbrukssektoren. Nasjonalt eierskap er en viktig del av vår samarbeidsmodell, og det er Indonesia selv som bestemmer hvilke aktiviteter som skal prioriteres. Det er ikke noe som tilsier at de norske bidragene til det indonesiske Miljøfondet har vært misligholdt i henhold til avtalen mellom Norge og Indonesia.
Avtalen mellom Norge og Indonesia har nulltoleranse for økonomiske uregelmessigheter og inneholder krav om å unngå interessekonflikter. Det er ikke i strid med avtalen at administrative kostnader dekkes av de norske bidragene. Bruken av midler er gjenstand for årlig revisjon fra en uavhengig revisor som følger internasjonale standarder. Siden det ikke har kommet frem noe som tilsier brudd på avtalen med Norge vurderer vi ikke en gjennomgang på det nåværende tidspunkt.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar