Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1801 (2024-2025)
Innlevert: 30.03.2025
Sendt: 31.03.2025
Besvart: 07.04.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Det er press i utleigesektoren og venta stor prisvekst, men stadig fleire slit med å betale husleiga som krevst for at eit byggeprosjekt skal går rundt reint økonomisk. Også bustader har slitasje og må fornyast etter eit tid, men det er ikkje saldoavskrivning på utleigebustader slik som for næringsbygg.
Kvifor er det ikkje innført saldoavskrivning på utleigebustader slik som for næringsbygg, og vurderer ministeren å innføre saldoavskrivning som eit grep for å få fart på bygginga av utleigebustader?

Begrunnelse

Det blir bygt færre bustader enn behovet. Trass i ein liten oppgang i januar er det venta lav byggetakt framover og høgt press i leigesektoren. Byggeverksemder legg ned siste tida har det vore reportajar i media som får fram kor stressande det er å få beskjed om enno ei auke i husleiga, og kor inngripande det ville vere for husstandar dersom borna må flytte fleire gonger og dermed måtte reise ifrå vener og skulen der dei går. Barn har berre ein oppvekst. Kirkens Bymisjon opplyser at SSB sine tal på familier som har store problem med å finne ein egna utleigebustad til ein pris dei har råd til, er kraftig aukande. Familier i midlertidige leigeforhold er tredobla sidan 2022. Utleigebustader er einaste alternativet for dei som har for låg inntekt til å få lån for å kjøpe seg bustad, og som heller ikkje kvalifiserer for å få startlån. Byggenæringa opplyser at materialkostnadane har auka kraftig siste åra, i tillegg til dyrare lån og usikker verdsøkonomi gjer det at risikoen ved å bygge aukar. Husbanken bekrefta under arrangementet Boligpulsen at å bygge utleigebustader ikkje er mogleg å rekne heim med dei rentene, auken kommunale avgifter og prisveksten på materialer på 30-50 %, som har vore siste åra. Samtidig er det eit skrikande behov for fleire rimelige utleigebustader både for unge, flyktningar med midlertidig opphaldsløyve og for eldre som treng å flytte til ein meir lettstelt bustad i området dei bur. Det seier seg sjølv at om dei som har behov for bustadane har for låge inntekter til å betale husleiga som må vere stor nok til å dekke kostnadane med bustadane, så vil det ikkje bli bygd utleigebustader. Skal kommunene greie å oppfylle plikta til å skaffe egna butad til alle som treng det, så må det takast grep på tilførselssida for behovet er stort og veksande.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Avskrivningssystemet er utformet etter prinsippet om at skattemessige avskrivninger skal samsvare med driftsmidlenes faktiske verdifall. Grunnen til at det ikke gis avskrivninger for boligbygg, er at det har blitt vurdert at det ikke er godt grunnlag for at boliger som vedlikeholdes forsvarlig, har vesentlig verdifall, i motsetning til andre typer bygg. Kostnader til vedlikehold kommer til fradrag løpende.
Avskrivningssystemet har blitt vurdert av tre skatteutvalg siden 1989. Finansdepartementet utførte en egen, helhetlig gjennomgang under Stoltenberg I-regjeringen i 2001, se Ot.prp. nr. 1 (2001–2002), kapittel 3. I 2018, under Solberg-regjeringen, vurderte departementet særskilt spørsmålet om avskrivninger for boligbygg, se Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 33. Ved ingen av disse anledningene ble det foreslått å åpne for skattemessige avskrivninger for verdifall på boliger. I Prop. 1 LS (2018–2019) uttalte departementet at «[a]vskrivningssystemet er lite egnet for å oppnå sektorpolitiske målsetninger, for eksempel innen boligpolitikken. Da vil som regel andre, mer målrettede virkemidler være bedre egnet.»
Å innføre skattemessige avskrivninger for boligeiendommer vil redusere den løpende beskatningen av utleieinntekter, og kan gi opphav til at det bygges opp skattekreditter. Siden boliger er driftsmidler med svært lang levetid, vil skattekredittene kunne bli langvarige, og mer betydningsfulle enn skattekreditter knyttet til driftsmidler med kortere levetid.
Jeg viser til at eierskap til boligeiendom som oftest innebærer eierskap også til tomtegrunn. Over tid vil tomtegrunn som regel øke i verdi. Denne verdistigningen beskattes ikke løpende, men ved realisasjon. Å innføre avskrivninger for boliger, vil innebære at man gir skattefradrag for verdifall selv om investeringsobjektet øker i verdi.
Videre viser jeg til at forskerne Finn Kinserdal og Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole har analysert norske selskaper i perioden 2017–2022, og funnet at effektiv selskapsskatt i perioden har vært 22 pst., altså omkring nivået på den formelle selskapsskattesatsen i perioden. Men når forskerne ser spesielt på aktører i eiendomsbransjen som regnskapsfører verdistigning på eiendom, så er den effektive beskatningen i perioden beregnet til 5 pst. Hvis vi hadde innført skattemessige avskrivninger for boliger, ville skatteprosenten for denne gruppen vært enda lavere.
Det fremgår i bakgrunnsdelen av spørsmålet at spørsmålsstiller ser for seg at skattemessige avskrivninger for boliger kan være et tiltak for å øke byggingen av utleieboliger. Det er imidlertid usikkert hvem som til syvende og sist vil dra nytte av en slik skattefordel. Forslaget vil i første omgang kunne øke betalingsviljen for å kjøpe eksisterende boliger med hensikt å leie dem ut, noe som kan trekke boligprisene opp og gjøre det vanskeligere å kjøpe egen bolig. Videre kan forslaget føre til økt betalingsvilje for boligtomter, slik at deler av skattefordelen i realiteten tilfaller eiere av tomter.
Jeg deler representant Kjerstads ønske om at de som sliter økonomisk, og særlig familier med barn, skal ha egnede boliger. Imidlertid tror jeg ikke den beste måten å sørge for dette på, er å gi skattefordeler til aktører som leier ut boliger. Jeg viser til at Husbankens låneramme under denne regjeringen er økt med 13 mrd. kroner, til 32 mrd. kroner. Dette bidrar til at flere får mulighet til å kjøpe egen bolig.
Regjeringen vil også få fart på boligbyggingen og gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Vi jobber med å bidra til mer effektiv saksbehandling, fjerne reguleringer og sørge for gode rammevilkår for boligbygging. Dette er ikke minst viktig i byene. Dessuten vil jeg fremheve at noe av det viktigste regjeringen gjør for å få fart på boligbyggingen igjen, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk.