Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1773 (2024-2025)
Innlevert: 27.03.2025
Sendt: 28.03.2025
Besvart: 03.04.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Er utfordringen til klareringssystemet ressurssituasjonen eller er det andre grunner til de lange saksbehandlingstidene?

Begrunnelse

EOS utvalget som statsråden kjenner svært godt leverte nylig sin årsmelding til Stortinget.
Dette stod i pressemeldingen fra fremleggelsen:
Også i 2024 fikk NSM, FSA, og SKM kritikk i flere klagesaker for å ha for lang saksbehandlingstid i klareringssaker.
I en av sakene hadde samlet saksbehandlingstid i SKM og NSM vært over 4 år.
I en annen sak hadde NSM latt en sak ligge i kø i ett år. Da saken ble påbegynt, tok behandlingen av den kun fire dager.
Utvalget har i 15 år pekt på problemet med lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Utvalget mener Stortinget bør behandle en sak som tar opp denne problemstillingen som etter utvalgets vurdering kan bidra til å undergrave tilliten til klareringssystemet.
Det er viktig at klareringssystemet har tillit og at ingen byråkrati heller ikke dette skal ta unødig lang tid. Jeg lurer derfor på hva statsråden tenker er utfordringen og gjerne også synspunkt på løsninger.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg viser til at det i begrunnelsen for spørsmålet fra representanten er trukket frem EOS-utvalget sin årsmelding til Stortinget for 2024. Jeg er inhabil til å behandle EOS-utvalgets årsmelding, på grunn av min tidligere rolle som leder i EOS-utvalget. Statsråd Tonje Brenna er i kgl. resolusjon av 28. februar utnevnt som settestatsråd. Jeg velger derfor å besvare dette spørsmålet mer generelt.
Jeg deler representanten sitt syn om at det er viktig at klareringssystemet har tillit, og som jeg svarte til representant Dagfinn Henrik Olsen, 20. februar 2025 på skriftlig spørsmål nr. 1205, er jeg som justis- og beredskapsminister opptatt av effektiv saksbehandling av klareringssakene som ivaretar både enkeltindividers rettssikkerhet og nasjonale sikkerhetsinteresser.
Regjeringen har i Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen varslet at den vil iverksette et arbeid for å modernisere klareringsinstituttet til et system rustet for fremtiden. Som etatsstyrer for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Sivil klareringsmyndighet (SKM) er jeg opptatt av årsakene til at saksbehandlingstiden for enkelte klareringssaker er lang og at denne må reduseres.
Klareringsmyndighetene peker på at det er flere årsaker til lang saksbehandlingstid. Klareringsmyndighetene opplyser at klareringssakene har blitt mer komplekse og krevende å opplyse tilstrekkelig, og at det forventes mer av klareringsmyndigheten i arbeidet med å opplyse en sak. Det er blant annet en vedvarende økning i behovet for innhenting av ytterligere dokumentasjon gjennom manuelle prosesser fra kilder som utlendingsforvaltningen, politiet, leverandører av kredittopplysninger og helseopplysninger. Klareringsmyndighetene mottar et betydelig antall saker hvor hovedpersonen er utenlandsk statsborger, hvorav flere har liten eller ingen tilknytning til Norge. Disse sakene er særlig tidkrevende.
Klareringsmyndighetene skal behandle saker rettidig og i samsvar med regelverket. Det innebærer at hver klareringssak avgjøres med grunnlag i en konkret og individuell helhetsvurdering, kombinert med et bevisst forhold til likebehandling. Dette er nødvendig for å bidra til at rettssikkerheten til den enkelte ivaretas, og for at samfunnet skal kunne ha tillit til klareringsinstituttet.