Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1789 (2024-2025)
Innlevert: 27.03.2025
Sendt: 31.03.2025
Besvart: 03.04.2025 av utviklingsminister Åsmund Aukrust

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): USA har bidratt stort for å sikre livreddende vaksiner til barn i fattige land gjennom vaksinealliansen Gavi. Ifølge N Y Times foreslår Trump administrasjonen nå å kutte framtidige amerikanske bidrag. Norge er en av grunnleggerne og største giverne til Gavi, og har ved hver giverkonferanse under skiftende regjeringer, styrket Norges bidrag.
Vil dagens regjering fortsette denne linjen og øke Norges årlige bidrag og vil man gi ekstraordinære bidrag for å unngå at mange barns liv går tapt på grunn av Trumps politikk?

Begrunnelse

Den globale vaksinealliansen Gavi har denne våren sin ressursmobiliseringskonferanse for å sikre penger til sitt arbeid de neste fireårsperiode 2026-2030.
Mellom 2000 og 2020 bidro Gavi til å vaksinere over 1 milliard barn i tett samarbeid med 78 lavinntektsland, noe som har reddet over 17 millioner liv. I dag har et barn født i et Gavi-støttet land 70 % lavere risiko for å dø av en vaksineforebyggbar sykdom før fylte fem år sammenlignet med år 2000. Disse resultatene viser at å investere i Gavi er noe av det mest effektive man kan gjøre innen global helse og internasjonal bistand.
Fra 2026 til 2030 vil Gavi, om de får de nødvendige ressursene, kunne vaksinere ytterligere en halv milliard barn og redde ytterligere 8-9 millioner liv. Videre vil de styrke beredskapen med større nødlagre, og en ny malariavaksine vil bidra til å bekjempe en av verdens dødeligste sykdommer. Over halvparten av vaksinene utgjør også et viktig bidrag til landenes håndtering av antibiotika resistens. Smitte stopper ikke ved landegrenser – dette arbeidet styrker også Norges helsesikkerhet. Gavi vil i tillegg samarbeide med regionale partnere for å øke vaksineproduksjonen lokalt, særlig i Afrika.
Norge var medgrunnlegger av Gavi og har vært en av de aller største giverne siden starten i 2000. Ledere som Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg, Dagfinn Høybråten og Erna Solberg har bidratt med politisk lederskap og skiftende regjeringer har gitt økende støtte ettersom arbeidet har vokst. Spørsmålet er om regjeringen nå vil ta ansvar sammen med EU og Gates Foundation som er vertskap for påfyllingskonferansen og sikre at ikke millioner dør på grunn av katastrofale beslutninger fra Trump administrasjonen. Dette handler også om Norges egen helsesikkerhet og beredskap.
Norge bør minimum bidra med det bidraget Gavi alliansen har bedt oss om, og vurdere ytterligere bidrag for å demme opp for utviklingen i USA.

Åsmund Aukrust (A)

Svar

Åsmund Aukrust: Takk til representanten for et viktig og aktuelt spørsmål. Frys og sannsynligvis dramatisk bortfall av amerikansk bistand, utmelding av Verdens helseorganisasjon, og mulig kutt i bistanden til vaksinealliansen Gavi, gir store konsekvenser for helsesamarbeid, normativt arbeid og operativ innsats i utviklingsland. Som jeg redegjorde for i svaret mitt til representantens spørsmål nr.1743 (2024-2025), arbeider regjeringen med å tilpasse norsk bistand til den endrede situasjonen og med å vurdere hvordan vi, sammen med andre, best kan påvirke og bidra til den globale innsatsen og organisering fremover. Vi må se på reformer i den globale helsearkitekturen, og vektlegge økt effektivitet og tettere dialog med både givere og mottakere om prioriteringer. Som representanten påpeker, gir investeringer gjennom Gavi gode resultater. Norge har gjennom skiftende regjeringer vært blant de største bidragsyterne til Gavi.
I tillegg til Gavis påfyllingskonferanse i 2025, vil Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og Den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns, og ungdoms helse, arrangere påfyllinger den kommende tiden. Regjeringen vil vurdere Norges bidrag til de kommende påfyllingene og andre globale helseinnsatser i sammenheng.