Dag-Inge Ulstein (KrF): Bukspyttkjertelkreft har høy dødelighet, likevel er forskning og klinisk utprøving sterkt underfinansiert. Dagens pakkeforløp mangler også nødvendig psykologisk oppfølging av familiene, til tross for at dette er avgjørende i kriser.
Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke har inkludert pankreaskreft i Regjeringens kreftstrategi, og vil regjeringen sikre økte ressurser til forskning, bedre klinisk utprøving og en styrket psykisk oppfølging av familiene til pasienter med denne kreftformen?
Begrunnelse
Femårsoverlevelsen for pasienter med bukspyttkjertelkreft i Norge er kun 15 %, sammenlignet med for eksempel brystkreft som har en femårsoverlevelse på 92,6 %. Kreftforeningens rapporter viser at forskning innen pankreaskreft er betydelig underfinansiert, delvis fordi få forskere søker midler, noe som igjen skyldes fragmentert behandling og liten tilgang på kliniske studier i Norge.
Klinisk utprøving av nye legemidler har gitt store fremskritt innen flere kreftformer, men Norge er lite attraktivt for legemiddelindustrien for utprøving av pankreaskreftbehandlinger på grunn av desentralisert behandling og små pasientgrupper på hvert behandlingssted. Erfaringer fra Danmark og Irland viser at sentralisering av behandling gir bedre muligheter for deltakelse i viktige legemiddelstudier og bedret overlevelse. Tilbakemeldingene er tydelige på at vi må se på strukturelle forhold, stimuleringstiltak – og andre strategiske grep – for å tiltrekke legemiddelindustrien til klinisk utprøvning i Norge.
I tillegg får ikke norske pasienter støtte til å delta i kliniske studier i utlandet, noe som kunne gitt tilgang til potensielt effektive behandlinger. Pasienter og pårørende blir derfor sittende igjen med stor økonomisk risiko og ansvar for egen behandling, som gjør at svært få får mulighet til å benytte seg av slike tilbud.
Det eksisterende pakkeforløpet for pankreaskreft gir heller ikke tilstrekkelig psykologisk støtte til familier og pårørende, som er en vesentlig del av krisehåndteringen ved en alvorlig kreftdiagnose. En styrking av både forskning, klinisk utprøving og psykisk støtte til familiene er nødvendig for å bedre leveutsiktene og livskvaliteten for denne pasientgruppen.