Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1753 (2024-2025)
Innlevert: 26.03.2025
Sendt: 26.03.2025
Besvart: 31.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Bukspyttkjertelkreft har høy dødelighet, likevel er forskning og klinisk utprøving sterkt underfinansiert. Dagens pakkeforløp mangler også nødvendig psykologisk oppfølging av familiene, til tross for at dette er avgjørende i kriser.
Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke har inkludert pankreaskreft i Regjeringens kreftstrategi, og vil regjeringen sikre økte ressurser til forskning, bedre klinisk utprøving og en styrket psykisk oppfølging av familiene til pasienter med denne kreftformen?

Begrunnelse

Femårsoverlevelsen for pasienter med bukspyttkjertelkreft i Norge er kun 15 %, sammenlignet med for eksempel brystkreft som har en femårsoverlevelse på 92,6 %. Kreftforeningens rapporter viser at forskning innen pankreaskreft er betydelig underfinansiert, delvis fordi få forskere søker midler, noe som igjen skyldes fragmentert behandling og liten tilgang på kliniske studier i Norge.
Klinisk utprøving av nye legemidler har gitt store fremskritt innen flere kreftformer, men Norge er lite attraktivt for legemiddelindustrien for utprøving av pankreaskreftbehandlinger på grunn av desentralisert behandling og små pasientgrupper på hvert behandlingssted. Erfaringer fra Danmark og Irland viser at sentralisering av behandling gir bedre muligheter for deltakelse i viktige legemiddelstudier og bedret overlevelse. Tilbakemeldingene er tydelige på at vi må se på strukturelle forhold, stimuleringstiltak – og andre strategiske grep – for å tiltrekke legemiddelindustrien til klinisk utprøvning i Norge.
I tillegg får ikke norske pasienter støtte til å delta i kliniske studier i utlandet, noe som kunne gitt tilgang til potensielt effektive behandlinger. Pasienter og pårørende blir derfor sittende igjen med stor økonomisk risiko og ansvar for egen behandling, som gjør at svært få får mulighet til å benytte seg av slike tilbud.
Det eksisterende pakkeforløpet for pankreaskreft gir heller ikke tilstrekkelig psykologisk støtte til familier og pårørende, som er en vesentlig del av krisehåndteringen ved en alvorlig kreftdiagnose. En styrking av både forskning, klinisk utprøving og psykisk støtte til familiene er nødvendig for å bedre leveutsiktene og livskvaliteten for denne pasientgruppen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringens kreftstrategi Felles innsats mot kreft inneholder 17 tiårsmål som er særlig viktige for å bringe kreftområdet framover, bidra til at færre får kreft og at mennesker med kreft vil overleve og leve lenger med best mulig livskvalitet. Strategien omhandler ikke spesifikke krefttyper, men setter søkelys på nye initiativer som skal tas de neste ti årene. Det foregår mye viktig arbeid innen kreftområdet, som fortsatt skal videreutvikles selv om det ikke er spesifikt omtalt i strategien.
Pakkeforløp for kreft er nasjonale standardiserte pasientforløp, der målet primært er å bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid. Et pakkeforløp beskriver hva som skal skje fra mistanke om kreft oppstår, frem til eventuell behandling starter og pasienten er utskrevet fra sykehus. Formålet med pakkeforløpene er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp. Det legges stor vekt på å gi pasientene god informasjon og mulighet til brukermedvirkning. Et punkt i pakkeforløpet er at det i forbindelse med utskriving fra sykehuset skal gjennomføres en utskrivningssamtale der pasient og eventuelt pårørende skal informeres om fysiske og eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling og hvor pasient og pårørende kan henvende seg med problemer. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.
Å få en kreftdiagnose og gå gjennom en kreftbehandling kan være en stor belastning og påvirke både fysisk og psykisk helse. Mange vil ha behov for å mestre de psykososiale utfordringene ved kreftsykdom, og bedre livskvalitet for pasienter med kreft og deres pårørende er et av de fem målområdene i kreftstrategien. Et tiårsmål i strategien er helhetlig støtte til pårørende som en del av kreftomsorgen.
Pårørende er en stor ressurs for pasienten, og det er viktig at helsetjenesten tar hensyn til at langvarige sykdomsforløp også krever involvering av pårørende. Derfor er det et mål i kreftstrategien at helse- og omsorgstjenesten involverer og gir støtte til pårørende til personer med kreft. For pårørende innebærer dette å være verdsatt, ivaretatt, bli lyttet til og involvert, så langt pasienten selv ønsker og aksepterer det. Helsedirektoratets pårørendeveileder handler om involvering og støtte til pårørende og den gir anbefalinger om god praksis. Veilederen beskriver også pårørendes rettigheter og helse- og omsorgs-tjenestens plikter.
I Kreftstrategien er det satt et mål om at antallet kreftpasienter som deltar i kliniske studier skal dobles i løpet av strategiperioden, så jeg er som representanten også opptatt av en økning i kliniske utprøvinger. Helse- og omsorgsdepartementet øremerker hvert år midler over statsbudsjettet til forskning gjennom Norges forskningsråd og til de regionale helseforetakene. Det legges imidlertid ikke føringer for disse midlene når det gjelder hvilke sykdommer eller kreftformer, behandlingsmetoder og legemidler det skal forskes på, eller innen hvilke fagområder det skal gjennomføres kliniske studier. Når midlene tildeles på denne måten blir de konkurranseutsatt gjennom nasjonale og regionale utlysninger, og det vil være de forskningsprosjektene/kliniske studiene som vurderes å ha høyest kvalitet og som er mest relevante som får finansiering. Samtidig sikrer vi forskningens uavhengighet.
Det er viktig at forskere benytter muligheten til å søke om forskningsmidler innenfor den aktuelle tematikken når det er utlysninger. I tillegg til nasjonale og regionale utlysninger kan norske forskere også søke om midler gjennom EUs kreftinitiativ Cancer Mission, der norske forskere for øvrig gjør det bra.