Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva er status for oppdatering av retningslinjene for kvinnesykdommer som ble etterspurt i vedtak 687(2023-34), hvilke grep er gjort for å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i arbeidet med oppdatering av retningslinjer og hvor mye ressurser er allokert til dette arbeidet?
Begrunnelse
Vi vet fortsatt alt for lite om kvinnehelse i Norge. Mye medisinsk kunnskap bygger i stor grad på studier gjort på mannskroppen. Kvinner og menn kan ha ulike symptomer på samme sykdom, og de reagerer ulikt på medisiner. Manglende kunnskap om typiske kvinnesykdommer og sykdommer som rammer kvinner mest gjør at kvinner ikke alltid får like god diagnostisering og behandling. Derfor er det viktig at de retningslinjene og anbefalingene norske myndigheter går ut med til helsetjenestene har et kjønnsperspektiv, og at det finnes oppdaterte retningslinjer på de plagene som ofte rammer kvinner.
I behandlingen av Nasjonal Helse og samhandlingsplan gjorde Stortinget flere vedtak for å styrke satsingen på kvinnehelse.
Dette er tatt videre til Kvinnehelsestrategien, men så langt er det vanskelig å se noen resultater av dette arbeidet, utover at retningslinjer for behandling av endometriose og adenomyose skal være nært forestående.