Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Dokument nr. 15:1786 (2024-2025)
Innlevert: 25.03.2025
Sendt: 31.03.2025
Besvart: 04.04.2025 av energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvordan vurderer statsråden nedbørsituasjonen og prognosene for 2025, hva kan norske strømkunder forvente av produksjonskapasitet og strømpriser utover i 2025, og hvordan vil statsråden hindre at behovet for å møte høye strømpriser med økt kraftproduksjon går uforsvarlig utover økologien i vassdragene, ville mer ny kraftproduksjon på sørøstlandet bidra til å minske presset på vassdragene i perioder med lite nedbør?

Begrunnelse

21.mars slo Telemarksavisa opp hvor ekstremt lite snø det er i Rauland i Telemark. «I løpet av dei 21 åra eg har vore her har eg på denne tida av året aldri opplevd så lite snø ved hotellet», sa direktør og hotelleier Kristian Samnøen ved Rauland Høgfjellshotell til Telemarksavisa. Store områder står praktisk talt uten snø i mars.
Dette kan være dramatisk, for i nærheten av Rauland ligger også Totak og Mjøsvatn, som er viktig reguleringsvann for kraftproduksjon i NO2. Er det lite snø kan det bli lite vann, dårlige produksjonsforhold og høye strømpriser i NO2 utover året.
Ifølge NVEs hydrologiske data, er snøens energiinnhold per uke (GWh), til uke 11 i 2025 på det laveste i NO2 i dette tiåret, og ned mot et minimumsnivå for perioden 2005-2024.
Nyttbart tilsig er på et anstendig nivå så langt i år, men både hydrologisk balanse per uke og nedbørsenergi per uke er i likhet med snøens energiinnhold på et svært lavt nivå sammenlignet med observasjoner i perioden 2005-2024.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Den norske ressurssituasjonen er god. Per uke 12 i 2025 ligger den samlede magasinfyllingen i Norge på det høyeste nivået som er registrert for denne tiden av året de siste 20 årene. I prisområde NO2 (Sørvest – Norge) er fyllingsgraden blant de 20 prosent høyeste siden 1995. Snøens energiinnhold i NO2 er isolert sett noe lavere enn den har vært de siste årene, men ligger over nivået som ble registrert i for eksempel 2019.
Vinteren 2024/2025 har hatt høyere temperaturer enn normalt i store deler av Sør-Norge. Dette har ført til at en større andel av nedbøren har kommet som regn, som igjen har bidratt til økt tilsig og høyere magasinfylling, fremfor snølagring i fjellet. Samtidig har mildværet redusert behovet for elektrisitet til oppvarming, og det samlede kraftforbruket hittil i år er lavere enn på samme tid i fjor, både i NO2 og i Norge som helhet.
Terminmarkedet i uke 12 indikerer priser for de kommende månedene (april – september) mellom 22 – 40 øre per kWh for nordisk kraft, og gjenspeiler en normal ressurssituasjon.
Strømprisene i våre naboland har i økende grad blitt påvirket av en høy andel fornybar kraftproduksjon, som sol- og vindkraft. Dette har ført til lave- og til dels negative priser i perioder. For eksempel var strømprisen i Danmark, Tyskland og Nederland negativ fra 07:00 – 18:00 den 30. mars. I slike situasjoner får Norge billig import, samtidig som vi kan spare på den regulerbare vannkraften til senere bruk i perioder med høyere etterspørsel og priser. Ifølge data fra NordPool, ble det importert 26,1 GWh strøm til NO2 fra Danmark, Tyskland og Nederland den 30. mars. Dette er nok kraft til å dekke det årlige strømbehovet for rundt 1 600 norske husholdninger.
Sol- og vindkraft er eksempler på kraftproduksjon som kan supplere vannkraften når tilsiget er lavt. Regjeringen har gjennomført flere tiltak som kan øke utbyggingen av disse kraftkildene, blant annet har vi gjenopptatt konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land og vi har lansert en historisk satsing på havvind med en ambisjon om å tildele prosjektområder for 30 GW innen 2040. I februar 2025 ble det fastsatt endringer i energilovforskriften som innebærer at solkraftanlegg med en nedre effektgrense på 10 MW installert effekt ikke krever konsesjon fra NVE, men behandles av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven. Dette vil omfatte de aller fleste takmonterte solkraftanleggene, og flere bakkemonterte solkraftanlegg.
Til representantens punkt om økt kraftproduksjon og påvirkning på økologien i vassdragene vil jeg minne om konsesjonsprosessene for vannkraft. For å regulere vassdrag må tiltakshaver ha konsesjon. Konsesjon kan gis der fordelene overstiger skadene og ulempene for private og allmenne interesser. Når konsesjonen er gitt, må konsesjonæren forholde seg til de vilkårene som er fastsatt. Dette inkluderer å gjennomføre og overholde de avbøtende tiltakene som gjennom konsesjonsbehandlingen er vurdert som nødvendige for å minimere negative virkninger på miljøet og økologien i vassdraget. Overholdelse av de fastsatte vilkårene er avgjørende for å sikre at vannkraftanlegget opererer på en forsvarlig og bærekraftig måte som tar hensyn til de naturlige og samfunnsmessige verdiene i området.