Svar
Kjersti Stenseng: Kommunal- og distriktsdepartementet har ikke en helhetlig oversikt over hvor mye areal som er brukt til hyttebygging, vegutbygging og landbasert vindkraft siden år 2000. Vi har likevel flere rapporter som har gjort relevante analyser, og bedre nasjonal statistikk er under utvikling.
Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir hvert år statistikk både om den faktiske arealbruken i dag og om planlagt arealbruk framover. Arealbruksstatistikken for 2024 viser at det totale bebygde arealet i Norge dekker et areal på 5 631 km². Vei og teknisk infrastruktur dekker et areal på 2 175 km², som utgjør 38,6 prosent av det bebygde arealet. Fritidsbebyggelse dekker et areal på 456 km², eller 8,1 prosent av det bebygde arealet. Areal med vindkraftanlegg er ikke skilt ut med egne tall i denne statistikken, men inngår i kategorien energiforsyning som dekker et areal på 21,5 km².
Rapporten Utbygd naturareal 2009-2023, som er utarbeidet av SSB og NIBIO på bestilling fra Miljødirektoratet, viser data for perioden 2009-2023. NIBIO anslår, basert på Landskogtakseringen, at det i denne perioden ble bygget ned 52,3 km² naturareal til hyttebebyggelse. Dette utgjør 9 prosent av totalt nedbygd naturareal i perioden. For vegutbygging viser samme data at 36,1 km² naturareal ble bygget ned til offentlig veg, 74,8 km² til privat veg og 67,6 km² til skogsveg. Disse utgjør henholdsvis 6, 13 og 12 prosent av totalt nedbygd naturareal i perioden. Beregninger fra SSB for samme periode, men gjort etter annen metode, gir anslag for hyttebebyggelse som er noe høyere enn NIBIOs anslag. SSB har i denne sammenheng ikke beregnet nedbygd naturareal til vegutbygging.
NIBIO har i rapporten Arealbruksendring til bebygd areal fra 2021 beregnet total nedbygging av både naturarealer og dyrka mark til ca. 50 km² per år i perioden 1990-2019. Her er 23 pst. av nedbygd naturareal benyttet til vegformål. 28 prosent av nedbygd naturareal er benyttet til bebyggelse, men det er ikke her egne anslag for fritidsbebyggelse. NVEs nettsider viser tall for arealbruken for de 62 vindkraftverkene som var under bygging eller drift per 31.12.2020. Direkte fysiske inngrep utgjør 27 km² i totale inngrep og 19,7 km² etter tilbakelegging. Det fremkommer ikke hvor stor andel av utbygd areal som opprinnelig var naturareal. Mesteparten av utbyggingen av landbasert vindkraft i Norge er kommet etter år 2000.
SSB publiserer statistikk om planlagt arealbruk basert på data fra kommuneplaner. Kommunene har satt av om lag 1 275 km² til fritidsbebyggelse i sine kommuneplaner. Statistikken om planlagt arealbruk er under utvikling og det er ikke egne tall om vei, infrastruktur og vindmøller her. SSB er i gang med å ta inn reguleringsplandata slik at vi får en mer detaljert statistikk om hva vi planlegger å bygge framover. Miljødirektoratet har også gjort en sammenstilling av tilgjengelige data for utbyggingsplaner i Norge framover: Planlagt utbygging, 06.05.2024. Analysen fra Miljødirektoratet viser at planlagt, meldt eller omsøkt utbygging til energiformål er om lag 750 km².
SSB er i ferd med å utvikle et utbyggingsregnskap for Norge som viser arealendringer. På grunn av etterslep i registreringene i datakildene er det utfordrende å tidfeste nøyaktig når utbygging faktisk har skjedd. Forbedringer i datagrunnlaget er under utvikling blant annet ved bruk av satellittdata. Jeg vil også vise til at Klima- og miljødepartementet er i gang med å utvikle et naturregnskap for Norge. Første versjon er planlagt lagt fram neste år. Dette vil gi oss enda bedre oversikt over natur- og arealendringer.