Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1736 (2024-2025)
Innlevert: 24.03.2025
Sendt: 25.03.2025
Besvart: 28.03.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Framdriften for marint vern i Norge ligger svært langt etter internasjonale mål og forpliktelser, og kritiseres for å ikke oppfylle faglige kriterier. En ny rapport fra Havforskningsinstituttet og Salt anbefaler betydelig mer og strengere marint vern i Norge.
Når vil regjeringen legge fram en konkret og forpliktende plan for marint vern i Norge som oppfyller mål for vernet areal, tidsmålene i FNs Naturavtale og det internasjonale Havpanelet, og internasjonale kriterier for fullverdig marint vern?

Begrunnelse

Rådgivende utvalg for marin verneplan la fram sin tilråding i 2004, for over 20 år siden. Pr. 2025 er planen knapt oppfylt. Ifølge Miljødirektoratet er nå 4,5 % av norsk sjøareal vernet i 17 verneområder, men vernet er mange steder svakt.
I 2022 sluttet Norge seg til FNs Naturavtale, som bl.a. sier at 30 % av havet skal vernes som marine verneområder innen 2030. Norge har støttet dette målet, som også er uttrykt fra det internasjonale Havpanelet, som Norge leder.
Norsk marint vern har fått omfattende kritikk for å dekke alt for små områder, for å bygges ut for langsomt, for å ikke oppfylle internasjonale kriterier for slikt vern, for feilrapportering og for alt for svakt vern med for mange unntak. Det er påpekt at Norge aktivt motarbeider vern i flere internasjonale fora og sammenhenger.
En ny rapport fra Havforskingsinstituttet og Salt, bestilt av Miljødirektoratet på oppdrag fra Miljødirektoratet og Klima- og Miljødepartementet, konkluderer med at vern i norske havområder må bli betydelig mer omfattende og strengere for å oppfylle verneformål og levere på FN-forpliktelsene.
https://www.nrk.no/nordland/rapport-fra-havforskningsinstituttet-og-salt-sier-at-norge-ma-stoppe-all-fiske-i-utsatte-omrader-1.17339529
Avstanden mellom framdrift og kvalitet i norsk marint vern, og internasjonale mål Norge har sluttet seg til, er så stor at det er påkrevet med en avklaring av hva som er regjeringens konkrete mål for videre marint vern.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norge sluttet seg på partsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Montreal i desember 2022 til et ambisiøst globalt mål om å bevare minst 30 prosent av verdens havområder innen 2030, gjennom vern og «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak» (OECM). Gjennom bl.a. Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi - Havpanelet, og de to høyambisjonskoalisjonene «Global Ocean Alliance» og «High Ambition Coalition for Nature and People», var Norge en pådriver for å få dette målet på plass, og vi skal bidra i gjennomføringen av målet.
Per i dag er 4,2 prosent av sjøarealet under norsk jurisdiksjon vernet. Det er opprettet verneområder i territorialfarvannet (ut til tolv nautiske mil fra grunnlinjene) ved Fastlands-
Norge, Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya i Sørishavet. Marin verneplan fra 2004 bestod av 36 hovedsakelig kystnære områder ved Fastlands-Norge som til sammen skulle utgjøre et representativt utvalg av norsk undersjøisk natur. 19 av disse områdene er hittil vernet, mens det pågår prosesser med sikte på vern for en rekke av de andre områdene. Videre skal denne planen suppleres med ytterligere kandidatområder for vern, inkludert i områder utenfor territorialfarvannet. Det pågår også en prosess for å avklare hvilke områder til havs som kan anerkjennes som bevart gjennom «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak» (OECM). Som varslet i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold vil regjeringen komme tilbake med et nasjonalt mål for bevaring av havarealene når denne prosessen fullført.
Vern er vårt viktigste og sterkeste virkemiddel for å bevare viktige naturområder i et langsiktig perspektiv. Regjeringen har nettopp oversendt Prop. 72 L (2024–2025) Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) til Stortinget for behandling. Det har hittil ikke vært mulig å etablere marine verneområder utenfor territorialfarvannet, og vi foreslår med dette et avgjørende nytt verktøy i gjennomføringen av både nasjonale og internasjonale mål om å bevare marin natur.
Formålet med lovforslaget «er å bidra til å bevare marin natur utenfor territorialfarvannet, gjennom langsiktig, effektivt og representativt vern, som en del av en helhetlig og økosystembasert havforvaltning». Et sentralt utgangspunkt er at det ikke skal foregå aktivitet i verneområdene som forringer verneverdiene som er angitt i verneformålet. Vernet skal altså være så strengt som nødvendig for å ivareta naturverdiene i området, men heller ikke strengere. Jeg har i denne forbindelse også merket meg konklusjonene i litteraturstudien Hvor godt fungerer marine bevaringsområder?, som HI og SALT har gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Jeg mener dette er viktige signaler som vi vil ta med oss i det videre arbeidet med marint vern.