Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1735 (2024-2025) Innlevert: 24.03.2025 Sendt: 25.03.2025 Besvart: 01.04.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide
Ingrid Fiskaa (SV): Demokratiet er under stort press i Tyrkia. Opposisjonsleiar og ordførar i Istanbul, Ekrem Imamoglu, er varetektsfengsla etter oppdikta skuldingar om korrupsjon og terrorstøtte. Titusenvis av menneske har tatt til gatene, men politiet slår hardt ned med pepperspray og gummikuler, og meir enn 1 000 er arresterte. Tyrkia er alliert med Noreg gjennom NATO. I lys av denne autoritære utviklinga, meiner utanriksministeren framleis at Noreg skal kunnea eksportera våpen til Erdogans Tyrkia?
Espen Barth Eide: Jeg er bekymret over arrestasjonen av Istanbuls borgermester Ekrem Imamoğlu. Som medlem av Europarådet er Tyrkia forpliktet til å respektere demokratiske prinsipper, rettsstatens rammer og menneskerettighetene. Jeg forventer at rettsstatsprinsippene legges til grunn i behandlingen av Imamoğlu og andre involverte sine saker.Norges eksportkontrollregelverk er strengt og tydelig. Selv om Utenriksdepartementet i september i fjor åpnet opp for at norske bedrifter igjen kan søke om lisens for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk i Tyrkia, innebærer ikke dette noen automatikk i at en eksportlisens faktisk blir innvilget. Jeg vil presisere at alle søknader om eksportlisens behandles individuelt og er gjenstand for grundige vurderinger av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). DEKSA behandler lisenssøknader i tråd med Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om lisens for eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål. Retningslinjene danner et ansvarlig og godt grunnlag for å vurdere risiko for blant annet intern undertrykking, brudd på humanitærretten, samt respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Ifølge retningslinjene skal eksempelvis en lisenssøknad avslås, dersom «det åpenbart er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres kan bli brukt til intern undertrykking, til å krenke grunnleggende menneskerettigheter eller til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett». Regjeringen vil fortsette sin etablerte og strenge «føre-var»-linje for eksport av forsvarsmateriell, innenfor rammen av gjeldende eksportkontrollregelverk.