Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1731 (2024-2025) Innlevert: 24.03.2025 Sendt: 24.03.2025 Besvart: 31.03.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide
Une Bastholm (MDG): Washington Post meldte 14. mars at Trump-administrasjonen vurderer å avvikle driften av et laboratorium på Hawaii der data fra klimaforskningsstasjonen Mauna Loa bearbeides. Mauna Loa er verdens eldste målestasjon for kontinuerlig CO2-overvåking, og en referanse for alle verdens målestasjoner. Å sikre kontinuerlige måleserier herfra er svært viktig. Vil regjeringen gå i dialog med USA og vurdere bidrag til videre drift hvis USA velger å avvikle nøkkelfunksjoner for innhenting av data fra Mauna Loa?
Espen Barth Eide: Den politiske utviklingen i USA får ringvirkninger for en rekke viktige områder i internasjonalt samarbeid. Vi har allerede sett tydelige tegn på at internasjonal klimaforskning ikke er et unntak. Situasjonen for klima- og miljøforskning og tilgang til data i USA er foreløpig uoversiktlig. Uttalelsene fra Trump-administrasjonen om at de vurderer å avvikle driften av et laboratorium tilknyttet Mauna Loa-observatoriet på Hawaii gir grunn til bekymring. Som representanten påpeker, er dette laboratoriet den mest sentrale referansen for verdens øvrige målestasjoner for CO2-overvåkning. Langvarige tidsserier er meget viktige for å lage gode klimamodeller. Brudd i tidsserier er derfor skadelig for verdens klimaforskning. Uttalelsene om fremtiden til Mauna Loa illustrerer flere av utfordringene vi står overfor på klimaforskningsområdet: finansiering av forskningsprosjekter og -institusjoner generelt, ivaretakelse av klima- og miljødata, tilgang på felles infrastruktur, og forskningsfrihet og -uavhengighet. Denne klimaforskningen er en del av det vitenskapelige grunnlaget for den internasjonale klima- og miljøpolitikken i bredt. I FNs klimaforhandlinger er vi for eksempel helt avhengige av et anerkjent og felles kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre Paris-avtalen. Blant annet gjennom Miljødirektoratets rolle som nasjonalt knutepunkt følger vi med på hvordan den politiske situasjonen i USA kan komme til å påvirke arbeidet i FNs klimapanel (IPCC).Både Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet følger utviklingen tett. Håndtering av datasett og tidsserier er spesielt viktig. Forsknings- og høyere utdanningsministeren har tett dialog med både norske forskningsmiljøer og kollegaer i andre land. Norge har også i flere år jobbet aktivt med å fremme og beskytte akademisk frihet internasjonalt, særlig gjennom Bologna-prosessen og på EU-nivå, og vi vil fortsette med dette viktige arbeidet sammen med våre europeiske kollegaer. Forskningsrådet har også satt ned en egen arbeidsgruppe som blant annet skal kartlegge status innen klima- og miljøforskning, og vurdere behov for tiltak.