Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1714 (2024-2025)
Innlevert: 22.03.2025
Sendt: 24.03.2025
Besvart: 28.03.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Dersom vi skal nå målet om auka sjølvforsyning, må vi som eit absolutt minimum sikre at den no brakklagte matjorda kan og vil bli teken i bruk igjen. Vi bør også hindre attgroing der dette er i startfasen.
Kva for konkrete tiltak - i eller utanfor rammene av jordbruksavtalen - meiner statsråden bør gjennomførast for å sikre at den brakklagte matjorda igjen kan takast i bruk til produksjon av mat?

Begrunnelse

Matjorda vi har tilgang på i dag er ofte resultat av nordmenns strev og slit gjennom mange generasjonar. Dessverre gror mange flekkar med matjord att i løpet av få år. Det hastar å sikre at brakklagt jord ikkje gror att for å unngå å miste tilgang til mykje verdifullt areal som kan brukast til auke norsk matproduksjon og sjølvforsyningsgraden vår. Dette handlar om areal som etter attgroing både vil vera tidkrevande og dyrt å sette i stand til matproduksjon igjen, og som såleis også vil vera udugeleg i beredskapssamanheng.
Det beste er å få jorda i drift igjen til matproduksjon ved å stimulere til nettopp bruk. Også andre verkemiddel for å halde matjorda open til framtidig matproduksjon kan og bør vurderast. Eg ser for meg at dette hovudsakleg bør vera verkemiddel som er retta mot jordbruket og grunneigararne/gardbrukarane sjølve. Det kan likevel gjerne også vurderast verkemiddel retta mot andre aktørar der dette kan vera aktuelt og nyttig for å sikre føremålet om å halde brakklagt matjord i hevd. Poenget er uansett at det hastar med å gjennomføre eit krafttak for å bruke/sikre denne jorda til framtidig matproduksjon.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Regjeringen la i mars 2024 fram sin strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer (Meld. St. 11 (2023–2024)). Hovedstrategien som ligger til grunn for regjeringen sitt arbeid med økt selvforsyning, er å forbedre og øke produksjon av planteprodukter, både til mat og fôr, på en måte som styrker jordbruket sin konkurransekraft mot import. Det viktigste bidraget fra regjeringen til å sikre norsk jordbruk og matproduksjon er gjennom de årlige jordbruksforhandlingene.
I vedtak 850 i Innst. 448 S (2023–2024) ble regjeringa bedt om å utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift, fram mot jordbruksoppgjøret i 2025. Staten legger fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret i starten av mai, etter at jordbruket har fremmet sitt krav. Stortingets vedtak vil bli fulgt opp i statens tilbud i jordbruksoppgjøret.
I jordbruksoppgjøret 2024 ble partene enige om å sette av 5 mill. kroner til å prøve ut et teigbasert tilskudd, eller lignende, i Nord-Norge. Formålet er å teste ut ordninger som kan bidra til å hindre gjengroing av areal. Landbruksdirektoratet har fått oppdraget og er godt i gang med arbeidet. Utprøvingen skal gjennomføres i utvalgte kommuner i Nord-Norge, og innenfor en ramme på 5 mill. kroner, som skal utbetales i 2025. Det er opprettet en referansegruppe med aktuelle instanser, blant annet partene i jordbruksoppgjøret. Landbruksdirektoratet skal rapportere om resultatene av prosjektet til avtalepartene før jordbruksoppgjøret 2026.
Utenfor jordbruksavtalen er jordvernet og driveplikten de viktigste redskapene vi har for å hindre brakklegging av matjord. Disse er det kommunene som forvalter, innenfor rammene Stortinget har fastsatt.