Begrunnelse

Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak knytta til rovvilt og tap av beitedyr er viktig for å opprettholde beitebruk og sjølforsyning av norsk mat på norske ressurser. Det står blant annet i innledningen i rovviltforliket Dokument 8:163 S (2010-2011) at «All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.» Det står også at «Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viser til den todelte målsettingen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig. Det er et mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.»
For Gausdal, skapte det stor uro for hvordan beitesesongen kom til å bli og om det ville være mulig å beite og deretter dekke fôrbehovet ved bortfall av beite. Andre planlagte arbeidsoppgaver måtte settes på vent. Det er vanskelig å forutse og forebygge ulveangrep og spesielt når man i tillegg ligger i beiteprioritert sone. Angrepet medførte et stort arbeid med å samle inn igjen sau, som akkurat var sluppet på beite, og mye ekstra ettersyn for å se etter ulike gardbrukere sine sauer og finne kadaver. Det ble søkt om kompensasjon. Etter en klagesak, er det klart at Statsforvalteren og Miljødirektoratet ikke kompenserer for merarbeidet fullt ut. Statsforvalteren har ikke nok FKT-midler i sitt budsjett til å gi mer enn til det akutte tilsynet. Merarbeidet som følger med når det er uavklart situasjon må løses.