Svar
Kjersti Stenseng: EMRIP (Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples) er et ekspertorgan med sju medlemmer, oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd. Ekspertorganet utarbeider blant annet årlige tematiske rapporter med utgangspunkt i bestemmelser i FNs urfolkserklæring, og kan bistå statene med teknisk assistanse knyttet til gjennomføringen av urfolks rettigheter. Etter anmodning fra Samerådet (en samisk sivilsamfunnsorganisasjon) var tre medlemmer fra EMRIP på landbesøk i Norge 7.–15. mars 2024. Samerådet hadde bedt EMRIP om å bistå norske myndigheter med teknisk assistanse i forbindelse med håndtering av ulike industriprosjekter som berører samenes tradisjonelle kulturutøvelse.
Rapporten ble sendt til Kommunal- og distriktsdepartementet tirsdag 18. mars 2024, og berører flere departementer. Det vil ta noe tid å sette seg inn i alle deler av rapporten.
Jeg vil nevne at landbesøket og anbefalingene i rapporten ikke er knyttet til de faste overvåkingsmekanismene som gir anbefalinger om Norges oppfølging av konvensjonene Norge har forpliktet seg til, etter faste rapporteringsrutiner. Det er derfor ikke planer om å gi noen formell tilbakemelding om hver enkelt anbefaling EMRIP har kommet med. Norge vil delta på EMRIPs sesjon i Genève i juli, hvor det vil være naturlig at Kommunal- og distrikts-departementet gir en tilbakemelding på hovedpunktene i rapporten. For øvrig vil regjeringen ta anbefalingene med seg i det videre arbeidet med samiske saker.
Anbefalingene som gjelder såkalt «fritt og informert forhåndssamtykke» har fått oppmerksomhet i nyhetsbildet de første dagene etter at rapporten ble offentlig. EMRIP anbefaler blant annet at norske myndigheter skal gjennomføre krav om fritt og informert forhåndssamtykke i utbyggingssaker. Det er ikke helt klart hva ekspertmekanismen legger i fritt og informert forhåndssamtykke, men det ser ut som det menes en generell rett for samiske rettighetshavere til å stoppe utbyggingssaker de ikke samtykker til. Det ville i praksis bety en vetorett i slike saker.
En slik rett til å stoppe utbyggingssaker er det ikke aktuelt for regjeringen å innføre. Det vil kunne hindre gjennomføring av viktig infrastruktur og ny, nødvendig energiproduksjon. Et tilsvarende forslag var oppe ved Stortingets behandling av sannhets- og forsonings-kommisjonens rapport, men fikk ikke flertall (mindretallsforslag nr. 43, jf. Innst. 30 S (2024–2025)). Det beste er selvsagt når det oppnås enighet med samiske rettighetshavere, men jeg mener at det verken kan eller skal være slik at samiske rettighetshavere skal ha rett til å stoppe alle utbyggingssaker.
En generell rett for samiske rettighetshavere til å nekte utbygging i alle saker, ved ikke å gi samtykke, følger heller ikke av folkeretten, eller av FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP). Departementet kjenner ikke til andre stater som har en slik oppfatning av folkeretten som EMRIP legger til grunn på dette punktet.
Det som imidlertid følger av folkeretten, og som allerede i dag et tydelig krav i sameloven, er at myndighetene har plikt til å konsultere med samiske interesser i saker som direkte påvirker dem. Det innbefatter et krav om at konsultasjonene skal gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet eller samtykke. Samelovens bestemmelser om konsultasjoner er i samsvar med kravene som stilles i folkeretten, og ligger tett opptil ordlyden i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolksrettigheter (art. 6) og forpliktelsene etter UNDRIP (art. 19 og 32(2)). Bestemmelsene vi har i sameloven ble vedtatt i 2021, etter at Sametinget hadde gitt sitt samtykke til forslaget, med de forutsetningene som hadde blitt lagt i lovproposisjonen.
Videre er det allerede slik, både etter folkeretten og norsk lov, at desto viktigere eller mer inngripende en sak er for det samiske samfunnet, jo mer kreves av staten for å oppfylle kravet om faktisk søke å få til enighet. ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 16 og UNDRIP artikkel 10 spesifiserer at fritt og informert forhåndssamtykke er et krav ved utbyggingsprosjekter som er så inngripende at livsgrunnlaget ødelegges eller at urfolket må flytte fra sine områder.
Og, ikke minst gir menneskerettsloven allerede et klart vern mot brudd på samenes menneskerettigheter. Denne loven sikrer, gjennom art. 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, at samtykke er et krav i tilfeller der menneskerettighetene ville ha blitt brutt uten slikt samtykke. Menneskerettsloven har forrang foran andre norske lover, og ved motstrid vil den gå foran annen lovgivning. Det gir et sterkt vern. Den fastsetter et forbud mot at staten kan fatte vedtak i strid med de menneskerettighetskonvensjonene som er tatt inn i denne loven. Dette er en av grunnene til at for eksempel flere prosjekter som kommer på Energidepartementets bord til vurdering, ikke har blitt realisert.
Norge er forpliktet til å ivareta det materielle grunnlaget for den samiske kulturutøvelsen, og sikre reindriften og andre samiske næringer. Det foreligger et omfattende system for planavklaring og konsesjonsbehandlinger, herunder krav til vurdering av samenes menneskerettigheter, og ankemuligheter. Når det gjelder energisaker særskilt, arbeider regjeringen med å følge opp de ulike tiltakene i regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi.
Når det gjelder stortingsrepresentantens henvisning til arbeidet med å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, har Stortinget etter sin behandling 12. november 2024 sendt 16 anmodningsvedtak til regjeringen for oppfølging. Mange av vedtakene handler på ulike måter om språk og kultur. Regjeringen er i gang med å følge opp vedtakene og skal rapportere til Stortinget om oppfølgingen i forbindelse med statsbudsjettet hvert år og i en stortingsmelding i hver storingsperiode, den første i 2027.