Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1678 (2024-2025)
Innlevert: 19.03.2025
Sendt: 20.03.2025
Besvart: 25.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Fiskeribedrifter i Nordland reduserer driften og permitterer ansatte, samtidig som det må betales formuesskatt på bygninger og eiendeler som nå ikke gir inntjening.
Er finansministeren enig i at formuesskatten her slår uheldig ut?

Begrunnelse

Fiskerinæringen er en av Norges eldste og viktigste eksportnæringer og har i generasjoner sikret arbeidsplasser og verdiskaping i kystsamfunnene. Nå står næringen i en krevende situasjon med lavere kvoter, høyere kostnader og usikkerhet i eksportmarkedene. Mange bedrifter har allerede sett seg nødt til å permittere ansatte, samtidig som de fortsatt må håndtere høye skatter og avgifter. Dette rammer ikke bare enkeltbedrifter, men hele verdikjeden – fra fartøy og landindustri til leverandører av utstyr og tjenester.
NHO Nordland har nylig besøkt en rekke fiskerisamfunn i Nordland og fått tydelige tilbakemeldinger fra bedriftseiere som opplever en alvorlig skvis: De har måttet redusere driften og permittere ansatte, samtidig som de må betale formuesskatt på bygninger og eiendeler som nå ikke genererer inntjening. Dette gjelder særlig eiere av lokale, familieeide bedrifter, som må ta ut midler fra selskapet for å betale skatten, noe som forverrer den økonomiske situasjonen i en allerede krevende tid. Dette er en ekstra byrde norskeide selskaper har, som deres utenlandske konkurrenter ikke rammes av. Mange eiere frykter nå at skattebelastningen i nedgangstider vil tvinge dem til å selge seg ut, med risiko for at bedriftene flyttes ut av lokalsamfunnene eller at driften avvikles. Dette svekker grunnlaget for langsiktig verdiskaping og innovasjon i en av Norges mest bærekraftige og tradisjonsrike eksportnæringer.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Ulike former for skatter har ulike effekter for næringslivet. Det er lite som tyder på at formuesskatten slår spesielt uheldig ut. Det er først og fremst selskapsskatten som har betydning for selskapenes investeringer i Norge. Betydningen av selskapsskatten øker jo mer åpen økonomien er og jo mer mobil kapitalen er over landegrensene. Regjeringen har prioritert å holde selskapsskatten i ro og på et moderat nivå på 22 pst.
Kapitalmarkedene er velfungerende i Norge, og lønnsomme prosjekter synes samlet sett å ha god tilgang på kapital. Studier på norske data viser at manglende likviditet til å betale formuesskatt ikke er særlig utbredt blant bedriftseiere, se NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem (Torvik-utvalget), punkt 10.2.5.3.
Dette utelukker imidlertid ikke at formuesskatten i enkelte tilfeller kan bidra til likviditetsproblemer. Derfor vil regjeringen sende et forslag på høring om utsatt betaling av formuesskatt. Ordningen er ment å være varig og vil være til hjelp for eiere av bedrifter med likviditetsproblemer.
De fleste selskap er ikke børsnoterte. Aksjer i disse selskapene verdsettes ut fra de underliggende eiendelene i selskapet. Lav verdsetting av enkelte eiendeler, og unntak for forretningsverdi (goodwill) og mange egenutviklede immaterielle rettigheter, gjør at ikke-børsnoterte aksjer ofte verdsettes langt lavere enn børsnoterte aksjer. For mange ikke-børsnoterte aksjer kommer altså den formelle generelle verdsettelsesrabatten på 20 pst. på toppen av allerede lav verdsetting av selskapets eiendeler.
Jeg er åpen for å diskutere forbedringer i formuesskatten og viser til initiativet til å sette ned en skattekommisjon for å få råd om hvordan ulike hensyn for skattesystemet kan avveies. Dette kunne på sikt ende i et skatteforlik med flere partier for å skape forutsigbarhet og stabilitet for årene fremover. Denne invitasjonen står fortsatt ved lag.