Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1672 (2024-2025)
Innlevert: 19.03.2025
Sendt: 19.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vil statsråden pålegge Lotteri- og Stiftelsestilsynet å uttømme mindre inngripende virkemidler før de fatter vedtak om DNS-blokkering av nettsider som tilbyr pengespill?

Begrunnelse

DNS-blokkering av nettsider er et alvorlig inngrep i norske borgeres rett til å søke informasjon på internett og det er et inngrep i selskapers rett til å tilby en tjeneste til norske brukere. Det er derfor svært viktig at DNS-blokkering ikke skjer uten at de formelle reglene er fulgt, blant annet at selskapene som rammes av DNS-blokkering får mulighet til å imøtegå grunnlaget for vedtaket på en tilfredsstillende måte og at det forsetas en forholdsmessighetsvurdering av hvert enkelt vedtak.

Det har hele tiden vært en forutsetning for å kunne gjennomføre DNS-blokkering at forholdsmessighetsprinsippet fortsatt er gjeldende og at selskapene kan utøve sin rett til kontradiksjon, slik det er uttrykt i Prop 6 L (2023-2024) på s. 5. Her er man også tydelig på hva som er lovlig fremgangsmåte til myndighetene, samt understreker retten til kontradiksjon.

Lotteri- og Stiftelsestilsynets skriver på sine hjemmesider skriver at de har sendt forhåndsvarsel til internettilbydere om at de vurderer DNS-blokkering av rundt 70 ulike nettsider. I nettsaken fremgår det også at de vil fatte vedtak på om hvilke nettsider som skal blokkeres i løpet av våren.

Jeg har forstått det slik at Lotteri- og Stiftelsesselskapet har sendt forhåndsvarsel om DNS-blokkering uten at det i forkant er gjort forsøk på mindre inngripende tiltak, slik forarbeidene legger opp til. Altså er det flere tilfeller hvor Lotteri- og Stiftelsestilsynet ikke har vært i direkte kontakt med det aktuelle spillselskapet med pålegg om retting eller stans av den aktuelle nettsiden etter pengespilloven § 32, eller at det først er truffet vedtak om tvangsmulkt etter pengespilloven § 33.

Det problematiske ved å gå rett til DNS-blokkering etter pengespilloven § 32a er for det første at selskapene da ikke får noen konkret tilbakemelding fra Lotteri- og Stiftelsestilsynet på hvilke faktiske forhold som tilsier at de operer i strid med norsk lov, med den følgen at de heller ikke får kontradiksjon og mulighet til å rette nettsiden slik at den er i henhold til norsk lov. Statsråden har i tidligere svar til meg den 19.09.2024, vært tydelig på at også grundig forholdsmessighetsvurdering er noe av det som forventes at Lotteri- og stiftelsestilsynet gjennomfører før en eventuell DNS-blokkering.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Som det vises til i spørsmålets begrunnelse, har representant Almeland forstått det slik at Lotteritilsynet har sendt ut forhåndsvarsel om DNS-blokkering uten at det i forkant er gjort forsøk på mindre inngripende tiltak. Representanten oppfatter det videre som at spillselskapene ikke har fått noen konkret tilbakemelding fra Lotteritilsynet på hvilke faktiske forhold som tilsier at de operer i strid med norsk lov, med den følge at de heller ikke får utøvd retten til kontradiksjon eller muligheten til å rette nettsiden slik at den er i henhold til norsk lov.

Jeg kan betrygge representanten med at dette ikke stemmer.

Prosessen fram til Lotteritilsynet sendte ut forhåndsvarsel om vedtak om DNS-blokkering har vært omfattende og grundig, og pengespillselskapene har fått flere muligheter til å utøve kontradiksjon.

De største spillselskapene har tidligere mottatt varsel og vedtak med pålegg om stans, men flere av disse har ikke innrettet seg etter vedtaket. Tilsynet erfarer dessuten at det fins flere selskaper i samme konsern som fremdeles opererer i strid med norsk pengespillov, til tross for at morselskapet allerede har mottatt varsel og vedtak med pålegg om stans. Disse selskapene må derfor anses å allerede være godt kjent med norsk regelverk, og Lotteritilsynet har derfor ikke sett grunn til å starte nye, individuelle tilsynssaker mot alle selskap som inngår i samme konsern.

Pengespillselskapene som Lotteritilsynet vurderte å fatte vedtak overfor om DNS-blokkering, mottok alle individuelle informasjonsbrev i 2024. Informasjonsbrevene ble sendt både på norsk og engelsk, og inneholdt opplysninger om følgende:
- Beskjed om at Lotteritilsynet hadde undersøkt det konkrete nettstedet og vurdert det som ulovlig,
- informasjon om relevante regelverk og en punktliste over faktiske forhold som ble vektlagt i vurderingen av om nettstedet er ulovlig,
- informasjon om hva spillselskapet kan gjøre for å unngå at deres nettsted blir DNS-blokkert,
- kontaktinformasjon til Lotteritilsynet dersom spillselskapet har spørsmål eller behov for veiledning.

Etter en ny tilsynsrunde sendte Lotteritilsynet i 2025 ut et felles informasjonsbrev til de aktuelle spillselskapene, vedlagt et varsel om at det ville bli fattet vedtak om DNS-blokkering av et eller flere av deres nettsteder. I brevet ble det opplyst at spillselskapenes nettsted var omfattet av varselet, samt hva Lotteritilsynet hadde lagt vekt på i denne vurderingen. Det ble videre opplyst om at spillselskapet kunne komme med merknader til varselet, for å sikre kontradiksjon. I selve varselet er alle pengespillnettsted nevnt, og det er spesifisert hvilke av disse som er omfattet på bakgrunn av f.eks. bruk av norsk språk eller andre forhold. Varselet viste videre til at enkelte selskaper nylig hadde initiert dialog med Lotteritilsynet basert på det første informasjonsbrevet. Det ble i den sammenheng informert om at selskaper som opplyser at de vil innrette seg etter reglene og der de faktiske forholdene gir reell grunn til å tro at de vil gjøre det innen kort tid, ikke var omfattet av varselet. Det ble presisert at dette var fordi tilsynet vurderte at man i disse tilfellene kunne oppnå lik beskyttelse med mindre inngripende virkemidler. Det ble også presisert i varselet at Lotteritilsynet har dokumentasjon for sine funn knyttet til det enkelte nettsted i sakens dokumenter, og at spillselskapene har rett til partsinnsyn i saken og kan komme med merknader til varselet.

Lotteritilsynet opplyser videre at bruk av mindre inngripende virkemidler har vært og er en kontinuerlig vurdering gjennom hele tilsynsprosessen. Et konkret utslag av det, er at de nærmere 100 nettstedene som mottok individuelle informasjonsbrev som nevnt over, deretter ble redusert til 70 nettsteder som mottok varsel om vedtak, og det ser nå ut til at det faktiske vedtaket vil omfatte rundt 50 nettsteder. Disse justeringene skyldes enten at det er gjort faktiske endringer som medfører at det ikke lenger er grunnlag for blokkering, eller at tilbakemeldingen og dialogen har gitt tilsynet grunn til å tro at etterlevelse av norsk pengespillov kan oppnås ved mindre inngripende virkemidler.