Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:1660 (2024-2025)
Innlevert: 18.03.2025
Sendt: 19.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av energiminister Terje Aasland

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Hvilke konkrete nasjonale interesser er det regjeringen mener blir utfordret av de fem gjenstående rettsaktene i renenergipakken fra EU, som rettferdiggjør at regjeringen velger å utsette implementeringen av dem i norsk rett i minimum fem år, hvilke utfordringer vil det eventuelt skape for norske aktører at rettsaktene ikke blir implementert før tidligst i 2030, og hvilke konsekvenser vil utsettelsen få for implementeringen av andre EØS-relevante rettsakter på energiområdet?

Begrunnelse

Jeg viser til spørsmål om det samme temaet datert 29. januar, og svar fra energiministeren 11. februar. Energiministeren besvarte ikke mitt spørsmål utover generelle betraktninger om energimarkedet i EU.
Jeg vil videre vise til at spørsmålet ble stilt på nytt under Europautvalgsmøtet 6. mars, både til energiministeren og utenriksministeren. Heller ikke i Europautvalget ble spørsmålet tilfredsstillende besvart.
Jeg ber derfor om en gjennomgang av de fem gjenstående rettsaktene, elmarkedsdirektivet, elmarkedsforordningen, ACER-forordningen, styringsforordningen og risikoberedskapsforordningen, der statsråden konkret svarer på hvilke utfordringer hver av disse utgjør for Norge, som rettferdiggjør at implementering kan vente til etter 2029.
Det bes også redegjort for eventuelle utfordringer og ulemper for norske aktører, herunder forbrukere, nettoperatører mv, ved å vente med implementeringen.
Til sist bes det om en redegjørelse for hvilke konsekvenser utsettelse av disse fem rettsaktene vil ha for implementering av EØS-relevante rettsakter som er vedtatt i EU etter ren energipakken.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: «Ren energi-pakken» ble vedtatt i EU i 2018 og 2019, og består av åtte rettsakter. Regjeringen har besluttet at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet skal tas inn i EØS-avtalen. Når fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med underliggende rettsakter er innlemmet, vil det såkalte EØS-etterslepet på energiområdet være omtrent halvert. Dette er et tydelig signal om at Norge tar sine EØS-forpliktelser på alvor.
EØS-avtalen forplikter oss til å innlemme EU-regelverk i avtalen uten unødig opphold. Men det betyr ikke at vi gjør det ukritisk. Vi må bruke nødvendig tid, og sikre oss forståelse fra EU-siden for tilpasninger. Dette gjør seg også gjeldende for markedsregelverket i Ren energi-pakken.
Elektrisitetsforordningen viderefører i stor grad bestemmelsene og hovedprinsippene i den tidligere forordningen som er innlemmet i EØS-avtalen som del av tredje energimarkedspakke. Forordningen er mer detaljert enn forgjengeren, og omhandler alle markedssegmentene i engrosmarkedet for elektrisk kraft. Forordningen inneholder blant annet bestemmelser om effektiv håndtering av flaskehalser i overføringsnettet gjennom inndeling i budområder, for å øke utnyttelsen av eksisterende grensekryssende infrastruktur. Forordningen oppretter regionale koordineringssentre for transmisjonssystem-operatørene og et nytt europeisk samarbeidsorgan for operatører av distribusjonsnett (DSO-er).
Elmarkedsdirektivet innfører nye bestemmelser blant annet knyttet til energilagring, forbrukerrettigheter og lokale energisamfunn.
ACER-forordningen: Sentrale bestemmelser i ACER-forordningen som ble innlemmet i EØS-avtalen som en del av tredje energimarkedspakke videreføres. Det er samtidig slik at den reviderte ACER-forordningen i Ren energi-pakken i noe grad styrker posisjonen til ACER, blant annet ved at flere forslag til vilkår og metoder skal oversendes ACER for revisjon og godkjenning.
Vi er i en situasjon med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene, med høye og svært ustabile priser. Dette skyldes bortfall av russiske gassleveranser til EU og omlegging til et mer fornybart kraftsystem i Europa, i kombinasjon med rask utfasing av kjernekraft. Det er også utfordringer knyttet til enkelte EU-lands nasjonale energipolitikk, herunder spørsmål om prisområder. Regjeringen mener derfor ikke det er riktig å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet ved å innlemme disse rettsaktene i EØS-avtalen slik situasjonen er nå.
Det betyr imidlertid ikke at det er aktuelt å benytte reservasjonsretten. I stedet vil vi jobbe sammen med EU og europeiske land om å forbedre det europeiske kraftsystemet. Også EU er opptatt av lavere og mer stabile strømpriser, og er i ferd med å lansere nye tiltak for å redusere strømprisene og bedre Europas konkurransekraft. Vi vil ta aktiv del i den europeiske diskusjonen knyttet til dette.
Det er også viktig å presisere at EU reviderte elektrisitetsforordningen og elmarkedsdirektivet i 2024. Det vil være naturlig å inkludere de nyeste endringene av regelverket når vi vurderer konsekvensene av innlemmelse i EØS-avtalen.
Det er knyttet egne problemstillinger til forordningen om energi- og klimaplaner (styringssystem-forordningen) og risikoberedskapsforordningen. Sistnevnte forordning berører forsyningssikkerhet, et område der vi i liten grad har innlemmet regler i EØS-avtalen. Vi må derfor vurdere presedensvirkninger i tillegg til det materielle innholdet i forordningen. Førstnevnte rettsakt handler om rapportering på en rekke energi- og klimarelaterte områder. Utvalgte bestemmelser knyttet til klima ble i 2019 innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 som del av avtalen om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. De energirelaterte delene av styringssystemforordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det er derfor flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende for denne forordningen, og det vil være behov for tilpasninger.