Skriftlig spørsmål fra Per Olav Tyldum (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1640 (2024-2025)
Innlevert: 17.03.2025
Sendt: 18.03.2025
Besvart: 24.03.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Per Olav Tyldum (Sp)

Spørsmål

Per Olav Tyldum (Sp): Hvor mange mandater ville Nord-Trøndelag mistet dersom Frp fikk gjennomslag for at fordelingen av mandater mellom valgdistriktene ved neste valg kun ble gjennomført basert på innbyggertall?

Begrunnelse

I dag har Nord-Trøndelag og andre fylker med stort areal økt representasjon på Stortinget. Det er viktig for å sørge for at alle deler av Norge sikres god representasjon på Stortinget. Frp vil svekke dette prinsippet. I utkast til nytt partiprogram skriver Frp at de «vil at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt.». Formuleringen må forstås som at Frp mener det kun er antallet innbyggere i et valgdistrikt som skal ligge til grunn for mandatberegningen. I dag beregnes mandatfordelingen på grunnlag av valgdistriktenes innbyggertall og areal.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Reglene om hvordan mandatene skal fordeles mellom valgdistriktene står i Grunnloven § 57.
Valgloven § 11-3 legger ansvaret for å foreta beregningen på departementet.

Departementet fastsatte våren 2024 mandatfordelingen som vil gjelde for stortingsvalget i 2025 på bakgrunn av grunnlagsdata som ble hentet inn fra Statistisk sentralbyrå og Kartverket.

Endringer i innbyggertall vil kunne ha betydning for hvordan endringer i reglene for mandatfordelingen vil slå ut. Det er ikke mulig å si sikkert hvordan en endring i fremtiden vil slå ut. Det vil likevel være naturlig å vente at de valgdistriktene som er sterkest overrepresentert i en mandatfordeling som tar hensyn til areal i tillegg til innbyggertall, er de som vil tape mest dersom dette endres.

Valglovutvalget har i sin utredning NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov foretatt en grundig vurdering av reglene om mandatfordeling. Utvalget diskuterte ulike modeller, herunder at mandatene kun fordeles på bakgrunn av innbyggertall. I tabell 5.5. er konsekvensene av tre ulike modeller fremstilt. Dette viser hvordan en ordning med arealfaktor på 1,8 vil slå ut sammenlignet med en ordning som kun tar hensyn til innbyggertall. Beregningen er gjort på bakgrunn av innbyggertall fra andre kvartal 2019.

Beregningen viser at Nord-Trøndelag valgdistrikt er et av de valgdistriktene som vil tape dersom mandatfordelingen ikke lenger skulle ta hensyn til areal. Det samme gjelder Hedmark, Sogn og Fjordane, Troms, Nordland og Finnmark. Finnmark mister tre mandater på en slik endring, og de øvrige valgdistriktene mister alle ett mandat hver. Dette er de valgdistriktene som er sterkest overrepresentert når man tar hensyn til areal.

De valgdistriktene som ville få flere mandater dersom mandatene kun ble fordelt utfra innbyggertall, er Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Akershus og Oslo ville i denne beregningen hver få to mandater mer, mens resten av valgdistriktene ville få ett mandat mer.