Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1639 (2024-2025)
Innlevert: 17.03.2025
Sendt: 18.03.2025
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 25.03.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hvordan vil statsråden legge til rette for at Norge kan ta en ledende rolle i utviklingen av tarenæringen som en industri, og vurderer statsråden konkrete tiltak for å styrke verdikjeden fra høsting til produksjon av alginat, i så fall hvilke?

Begrunnelse

Norge har en unik posisjon i tarenæringen, med tilgang til store mengder bærekraftig stortare langs kysten. Alginat, som utvinnes fra stortare, har et bredt spekter av anvendelser innen helse, matproduksjon og bioteknologi, og den globale etterspørselen er stadig voksende og her ligger det et stort eksportpotensial for norske aktører. Det er flere norske aktører i tarenæringen, som har etablert seg som verdensledende med betydelig markedsandel og lang erfaring med bærekraftig høsting langs vestlandskysten.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig vekst i nye marine næringer, inkludert tang og tare for å bidra til grønn omstilling og økt verdiskaping. Som fiskeri- og havminister er det min rolle å sørge for gode rammevilkår for høsting og produksjon av tang og tare. Dette bidrar til å tilrettelegge for f.eks. alginatproduksjon som utvinnes av stortare.
Regjeringen har gjort flere grep for å tilrettelegge for næringsaktivitet fra høsting til marked.
Fiskeridirektoratet har lagt ned mye arbeid i å tilrettelegge for taretråling langs norskekysten. Per i dag er kyststrekket fra Rogaland til Nordland sør for Vega åpnet for kommersiell taretråling. Det er også gjort et betydelig forskningsarbeid fra Havforskningsinstituttet for å fremskaffe og tilgjengeliggjøre kunnskap om taretrålingens effekter på økosystemet.
Det samlede høstevolumet på kyststrekket som er åpnet for tråling av stortare har ligget relativt stabilt mellom 150 000 og 170 000 tonn de siste 20 årene. Dette har en verdi på i overkant av 1 mrd. kroner årlig.
Taretråling på det åpne kyststrekket reguleres ved en høstesyklus på fem år som gir hvert felt en hviletid på fire år, ved en høsteplan som sikrer at nabofelt ikke høstes påfølgende år og ved forbudsområder. Myndighetene legger til grunn at høstingen av tare langs norskekysten skjer på en bærekraftig måte, både med tanke på gjenvekst, fisk og skalldyr og bunnforhold.
Vi forventer at det vil bli flere aktører som vil høste tare i fremtiden. Det vil derfor bli økt behov for bedre kunnskap om ressursgrunnlaget og hvordan tareskogen påvirkes og restitueres i ulike deler av landet.
Det har de siste ti årene også vært økende interesse for taredyrking i Norge. Dette er en næringsvei med stort potensial og det er tildelt akvakulturtillatelser for makroalger på mer enn 100 lokaliteter, fra Agder i sør til Finnmark i nord. Vi må samtidig konstatere at dyrking av tare fortsatt er på forsknings- og utviklingsstadiet. Det er mye som må løses både knyttet til biologi og utstyrsutvikling, samt produktutvikling og marked.
Regjeringen innlemmet tang- og tarenæringen i fiskeeksportlovens virkeområde 1. juli 2023. Det innebærer at tang og tare er en del av arbeidsområdet til Norges sjømatråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). Dette legger til rette for videre utvikling av tang- og tarenæringen gjennom blant annet markedsføring, kompetansebygging og forskning. Arbeidet finansieres av en avgift som legges på eksportverdien av tang og tare. Som følge av endring i eksportavgiften kan FHF nå utlyse og gjennomføre prosjekter innen tang og tare. Det kan også søkes om midler til relevant forskning, utvikling og innovasjon gjennom det ordinære virkemiddelapparatet, som Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge kunngjorde høsten 2024 de nye medlemmene til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, der 11 klynger fra hele landet ble tatt inn i programmet. Blant disse var Norwegian Seaweed Cluster, som er en klynge for makroalgeindustri. Hensikten med klyngeprogrammet er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap.
Mattilsynet spiller også en sentral rolle i utviklingen av næringen. Mattilsynet arbeider kontinuerlig med å sikre mattryggheten for tang og tare. Dette inkluderer å samle kunnskap, utvikle regelverk og gi råd til forbrukere og veilede næringen. Havforskningsinstituttet har blant annet på oppdrag fra Mattilsynet utarbeidet flere rapporter som kartlegger innholdet av metaller og jod i ulike arter, for å kunne gi råd til forbruker.
Det er foreløpig utarbeidet lite spesifikt regelverk som regulerer tang og tare, hverken i EU eller gjennom internasjonale standarder i FAO/WHOs standardiseringskomité Codex Alimentarius. Mattilsynet tar en aktiv rolle i regelverksutvikling og har i samarbeid med de andre nordiske land utviklet felles nordisk tilnærming til risikohåndtering av mattrygghet i tang og tare til bruk i regelverksutvikling i EU og Codex. Dette samarbeidet har vært finansiert av Nordisk Ministerråd.
Mattilsynet har også utarbeidet en veileder om produksjon og omsetning av tang og tare som mat og som gir en oversikt over de viktigste regelverkskravene og annen relevant informasjon. Veilederen er et nyttig verktøy for dem som ønsker å starte med produksjon og omsetning av tang og tare, og inneholder henvisninger til viktige rapporter og forskrifter på området.
Tang- og tarenæringen er en spennende næring som regjeringen mener kan bli viktig for aktivitet og verdiskaping langs kysten. Nye næringsmidler og bruksområder kan gi store muligheter fremover. Mange aktører, både innenfor forskning og kommersielt, jobber godt med høstingsteknikker, oppdrett og ikke minst å optimalisere produksjonsteknikkene. Dette er et viktig arbeid, som regjeringen skal følge opp for å tilrettelegge for en bærekraftig vekst.