Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1633 (2024-2025)
Innlevert: 17.03.2025
Sendt: 17.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva har statsråden gjort og hva vil han gjøre for å sikre at personer med førerhund får taxi på lik linje med alle andre og som de har rett på?

Begrunnelse

Mange opplever at de ikke får taxi når de har med seg førerhund selv om de har krav på dette. En tidligere undersøkelse i regi av Norges Blindeforbund viste at 6 av 10 førerhundbrukere i Oslo og Viken har blitt avvist av taxisjåfører. Dette er uakseptabelt og er en diskriminering av personer som er avhengig av førerhund.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Førerhunder har i utgangspunktet ubetinget adgang overalt i samfunnet, nettopp fordi de er et nødvendig hjelpemiddel for mange som er synshemmet. Som førerhundbruker kan man ta med seg førerhund på offentlige transportmidler som tog, buss, bane og fly. Førerhund har også lov til å være med i drosje og inn i butikker og restauranter.
Drosje er en del av det offentlig tilgjengelige transporttilbudet. Løyvehavere har gjennom løyveordningen etter yrkestransportlovgivningen fått rett til å drive persontransport mot vederlag, og med mål om fortjeneste, med personbil utenfor rute.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Diskriminering er en samlebetegnelse på direkte og indirekte forskjellsbehandling. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av funksjonsnedsettelse, jf. § 7. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av funksjonsnedsettelse, jf. § 8.
I forlengelsen av dette kan jeg vise til en sak fra Diskrimineringsnemnda som gjaldt en person med synshemming som ikke fikk ta med førerhund på treningssenteret, se DIN-2022-569 22-87-offentlig-versjon-av-nemndas-vedtak-og-uttalelse.pdf. Her kom nemnda til at den synshemmede var indirekte forskjellsbehandlet. Jeg kan ikke se at det noen grunn til at noe annet skal gjelde i en drosje.
Jeg vil presisere at Samferdselsdepartementet ikke har godkjent ordninger som gir drosjeløyvehavere adgang til å kunne reservere seg mot å transportere blinde som er avhengig av førerhund.
Dersom man opplever vegring mot å transportere blinde m/førerhund bør dette tas opp med sentralen den aktuelle drosjen er tilknyttet. Sentraltilknytningsplikt ble innført 1. september 2024 med full virkning fra 1. april 2025, som er tidspunktet overgangsordningen for løyvehavere løper ut. Fra 1. april skal alle løyvehavere være tilknyttet en drosjesentral. Det er videre innført et krav om at drosjesentralene skal ha en klageordning, jf. yrkestransportloven § 9 d første ledd. Vegring mot å ta med seg blinde med førerhund vil da kunne klages inn direkte til sentralen. Dersom sentralen ikke oppfyller sine plikter etter blant annet § 9 d kan løyvemyndigheten kreve retting, jf. yrkestransportloven § 9 f. Dette betyr at dersom sentralen ikke har en klageordning som fungerer vil dette gi løyvemyndigheten grunnlag til å kreve retting og eventuelt tilbakekall av sentralløyvet om sentralen ikke etterkommer pålegget. Som representanten vet, stemte Fremskrittspartiet mot innføring av sentraltilknytningsplikten, og således også mot kravet om at drosjesentralene skal ha en klageordning.