Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:1622 (2024-2025)
Innlevert: 16.03.2025
Sendt: 17.03.2025
Besvart: 24.03.2025 av energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hva gjør statsråden for at Norsk e-Fuel får tilgang på nok kraft på Helgeland og på den måten bidrar til en viktig industrietablering i regionen?

Begrunnelse

Bærekraftig flydrivstoff (SAF) er en viktig løsning for at luftfarten skal redusere sine utslipp. Samtidig ønsker Forsvaret at Norge kommer i gang med produksjon av eSAF for å bedre forsyningssikkerhet.
Norsk e-Fuel anses av europeiske faginstanser som et av Europas mest modne SAF-prosjekter, med Norwegian på eiersiden, og eksempelvis Boeing på kundesiden. Vi ser også at Norsk e-Fuel nå satser i Sverige og Finland, mens det i Norge er kjent at sentralnettet på Helgeland trenger å bli oppgradert for å kunne tilrettelegge med de mengdene kraft som trengs for å realisere produksjon.
Usikkerhet knyttet til kraftinfrastruktur skaper betydelige utfordringer for prosjektet, og Arbeiderparti-ordføreren i Vefsn kommune har påpekt at hvis ikke tempoet for utbedring og forsterking av nettet på Helgeland øker kraftig, er det risiko for at Norge blir nedprioritert en viktig industrietablering.
Tidsperspektivet er avgjørende, og på denne bakgrunn er det nyttig å få klarhet i hva regjeringen gjør for å bidra til at industrietableringen kan realiseres.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er nettselskapene som har ansvaret for å bygge ut nok kapasitet i nettet og for å håndtere forespørsler om nettkapasitet. Nettselskapene har tilknytningsplikt. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i eksisterende nett skal nettselskapene uten ugrunnet opphold utrede, omsøke og gjennomføre nødvendige investeringer i nettet for å kunne gi tilknytning. Det er viktig at aktører som har behov for nettilknytning eller økt uttak tar kontakt med nettselskapet sitt tidlig, slik at nettselskapet kan gjøre det de kan for å sikre tilstrekkelig kapasitet i tide.

Jeg er glad for at vi har vekst i norsk industri og næringsvirksomhet. Mye nytt og økt forbruk har fått reservere nettkapasitet, men det er også mange modne aktører som står i tilknytningskø. For regjeringen er det derfor en prioritert oppgave at det skal gå raskere å forsterke nettet og at nettet skal utnyttes effektivt. Energidepartementet har nylig vedtatt forskriftendringer om at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er tilstrekkelig modne før de får reservere nettkapasitet eller plass i kapasitetskø. Prosjektene må også vise tilstrekkelig framdrift for å få beholde reservasjonen eller køplassen. Formålet er å legge til rette for at det er prosjekter som faktisk gjennomføres som skal få kapasitet i nettet. Det er prosjekter som gjennomføres som skaper verdier og arbeidsplasser.

Samtidig må det gå raskere å forsterke nettet og vi har tatt flere grep for å få ned tidsbruken i konsesjonsbehandlingen. Under denne regjeringen er det blant annet gjennomført en historisk styrking av energimyndighetene, herunder betydelig økt saksbehandlingskapasitet i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og satsing på NVEs arbeid med digitalisering. NVE melder også at om lag halvparten av nesten 300 nettsaker som ble avgjort i 2024, ble behandlet gjennom det etablerte hurtigsporet hvor normal saksbehandlingstid er innen tre måneder. Den fulle gevinsten av satsingen vil komme gradvis, men allerede i 2024 er køen på nettsaker redusert.

Statnett skriver i Systemutviklingsplan 2023 at Helgeland er at av de områdene der det er særlig viktig med fremdrift. Statnett leverte en konseptvalgutredning (KVU) for Helgeland til departementet i høst. Statnett anbefaler et konsept som innebærer at kapasiteten til uttak forsterkes i flere transmisjonsnettstasjoner på Helgeland. Departementet må avgi en prosessledende uttalelse før Statnett kan melde og omsøke tiltak i KVUen. Dette er imidlertid ikke til hinder for at Statnett fortsetter med videreutviklingen av tiltak foretaket vurderer som tidskritiske, i parallell med at departementet vurderer KVUen. Linea, som er regionalnettselskapet i regionen, planlegger også flere forsterkninger av regionalnettet.

Det vil alltid ta tid å planlegge, myndighetsbehandle og bygge store nettanlegg, men min oppfatning er at Statnett og Linea er godt i gang med utredning av tiltak, at de koordinerer nettutviklingen godt, og at de har god dialog med aktører som planlegger nytt industriforbruk på Helgeland.