Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1620 (2024-2025)
Innlevert: 16.03.2025
Sendt: 17.03.2025
Besvart: 20.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Viser til Dokument nr. 15:981 (2024-2025) og statsrådens svar.
Vil regjeringen vurdere konkrete støtteordninger, strategiske anbud eller andre tiltak for å sikre at vi ikke mister denne kritiske produksjonskapasiteten som Palla Pharma her i Norge og slik at vi kan være bedre rustet ved fremtidige kriser?

Begrunnelse

Som svar på mitt skriftlige spørsmål i Dokument nr. 15:981 (2024-2025) viser statsråden til at tiltak for helseberedskap må fungere også i hverdagen, og at aktører må være bærekraftige og konkurransedyktige for å kunne bidra. Likevel gjenstår spørsmålet; Er det ikke statens ansvar å sikre at kritisk infrastruktur, som nasjonal legemiddelproduksjon, ikke svekkes av markedskrefter alene? Når vi ser hvordan avhengigheten av globale verdikjeder har skapt utfordringer under pandemier og andre kriser, vil det være interessant å høre om hvordan regjeringen konkret vil sikre at vi opprettholder og utvikler den kompetansen og produksjonskapasiteten som blant annet Palla Pharma i Kragerø representerer, slik at vi ikke mister en sentral brikke i norsk legemiddelberedskap. Palla Pharma er i dag Norges eneste aktør med kapasitet og kompetanse til å produsere livsviktige tabletter, men står i en økonomisk utfordrende situasjon på grunn av prisdumping fra internasjonale aktører. For at de skal kunne opprettholde sin produksjonskapasitet og bidra til norsk beredskap, er det behov for statlig støtte i størrelsesorden 5–20 millioner kroner per år i en overgangsperiode på 1–2 år. Dette vil sikre at Norge beholder kompetansen og kapasiteten til å produsere essensielle medisiner og reduserer vår avhengighet av utenlandske produsenter. I 1987 valgte Stortinget å redde Kongsberg Våpenfabrikk fordi det ble sett som en nasjonal sikkerhetsprioritet. Den samme beredskapstankegangen bør bli anvendt på legemiddelproduksjon.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Legemiddelproduksjon er komplekst og ressurs-krevende. Erfaringene fra pandemien viste hvor vanskelig det er å endre produksjons-prosesser og øke produksjonskapasitet for legemidler for etablerte legemiddelprodusenter. Derfor må helseberedskapen basere seg på aktører som fungerer også utenfor kriser. Som forklart i mitt svar i Dokument nr. 15:981 (2024-2025) må det skilles mellom tiltak for helseberedskap og tiltak for næringsutvikling. For at tiltak skal ha betydning for helse-beredskapen må de også fungere i hverdagen, utenfor en krise. Aktører må være bærekraftige, lønnsomme og konkurransedyktige fra et næringspolitisk perspektiv for å kunne bidra i helseberedskapen.
Videreutvikling av bruk og potensial i forhandling og innkjøp av legemidler er et viktig tiltak i Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap. Direktoratet for medisinske produkter er gitt en forsterket rolle innenfor nasjonale forhandlinger og innkjøp og det overordnede ansvaret for forsyningssikkerhet. Norge har gode erfaringer med bruken av MEAT-kriterier i legemiddelanskaffelser som tillater å vektlegge flere kriterier enn pris i anbud, herunder blant annet forsyningssikkerhet og miljø.
Norge har et betydelig virkemiddelapparat for næringsutvikling. Virkemiddelapparatet tilbyr en rekke ordninger og programmer som lån, tilskudd, garantier og ulike kompetansetiltak, for å hjelpe med FoU, etablering, vekst, skalering og eksport. Forvaltningen av statlig støtte er lagt til virksomheter og etater underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskaps-departementet. Helsenæringen mottar en betydelig andel av den støtten som gis. Statlige støtteordninger og eierskap ligger til Næringsministeren å besvare.