Begrunnelse

Som svar på mitt skriftlige spørsmål i Dokument nr. 15:981 (2024-2025) viser statsråden til at tiltak for helseberedskap må fungere også i hverdagen, og at aktører må være bærekraftige og konkurransedyktige for å kunne bidra. Likevel gjenstår spørsmålet; Er det ikke statens ansvar å sikre at kritisk infrastruktur, som nasjonal legemiddelproduksjon, ikke svekkes av markedskrefter alene? Når vi ser hvordan avhengigheten av globale verdikjeder har skapt utfordringer under pandemier og andre kriser, vil det være interessant å høre om hvordan regjeringen konkret vil sikre at vi opprettholder og utvikler den kompetansen og produksjonskapasiteten som blant annet Palla Pharma i Kragerø representerer, slik at vi ikke mister en sentral brikke i norsk legemiddelberedskap. Palla Pharma er i dag Norges eneste aktør med kapasitet og kompetanse til å produsere livsviktige tabletter, men står i en økonomisk utfordrende situasjon på grunn av prisdumping fra internasjonale aktører. For at de skal kunne opprettholde sin produksjonskapasitet og bidra til norsk beredskap, er det behov for statlig støtte i størrelsesorden 5–20 millioner kroner per år i en overgangsperiode på 1–2 år. Dette vil sikre at Norge beholder kompetansen og kapasiteten til å produsere essensielle medisiner og reduserer vår avhengighet av utenlandske produsenter. I 1987 valgte Stortinget å redde Kongsberg Våpenfabrikk fordi det ble sett som en nasjonal sikkerhetsprioritet. Den samme beredskapstankegangen bør bli anvendt på legemiddelproduksjon.